SIKTET: Politioverbetjent Eirik Jensen. Arkivfoto: Marius Gulliksrud
SIKTET: Politioverbetjent Eirik Jensen. Arkivfoto: Marius GulliksrudVis mer

Ikke sikkert vi noen gang får vite hele sannheten om Jensen-saken

Kan bli lukkede dører i deler av en eventuell rettssak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mer enn seks måneder etter at politioverbetjent Eirik Jensen ble pågrepet og siktet for grov korrupsjon, er det fortsatt flere ubesvarte spørsmål i saken. Og ikke minst: Hvem snakker sant: Narkosiktede Gjermund Cappelen, som hevder Jensen har tatt i mot flere millioner kroner? Eller Jensen, som sier han aldri har tatt i mot penger av Cappelen, bare fått tilbakebetalt et lite lån.

Spesialenheten for politisaker har varslet at etterforskningen kan fortsette ut året. Men det er ikke sikkert offentligheten noen gang får vite den hele og fulle sannheten om saken.

Strengt fortrolig Alle fengslingsmøtene til nå har blitt holdt for lukket rett, av hensyn til etterforskningen, og fordi Spesialenheten, og tingretten, mener det er fare for liv og helse hvis enkelte opplysninger kommer ut.

Hvis Jensen skulle bli tiltalt, noe det ikke er sikkert at han noen gang blir, kan nemlig deler av rettssaken bli holdt for lukkede dører.

Deler av dokumentene i saken, blant annet Jensens forklaring, er gradert «strengt fortrolig» etter beskyttelsesinstruksen.

- Jeg håper i det lengste at det ikke vil bli noen rettssak. Hvis det skulle bli det, er mitt utgangspunkt at mest mulig bør gå for åpne dører. Det er hovedregelen, og det er viktig at offentligheten kan få mulighet til innsyn og til å forstå blant annet polititjenestemannens spesielle arbeidsfelt gjennom hans lange tjenestetid, sier forsvarer Jens-Ove Hagen til Dagbladet.

- Men hvis det er helt klart at liv og helse vil stå i fare ved for eksempel enkelte vitnemål, så vil vi ikke motsette oss lukkede dører i de spesifikke delene. Men terskelen bør være høy, sier Hagen.

Politimetoder Spesialenheten medgir at Jensen-saken er spesiell.

 - Innsyn er viktig for tillit og kontroll, og det ikke er mindre viktig når det er politiet eller polititjenestepersoner som er under etterforskning. Det som har vært helt spesiell i denne saken, har vært behovet for å verne om strengt fortrolig informasjon om politiets metoder og opplysninger som kan sette liv og helse i fare. Spesialenhetens oppgave i dag er å gjennomføre en adekvat og effektiv etterforsking. Hvordan en eventuell hovedforhandling vil forløpe anser vi det i dag ikke riktig å ha noen kommentar til, sier Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten, til Dagbladet.

- Skal gode grunner til Rune Lium, tingrettsdommer i Sør-Trøndelag tingrett, sier det er ganske vanlig med lukkede dører i fengslingsmøter, men sjelden i rettssaker.

- Det skal veldig gode grunner til for å lukke retten i en hovedforhandling, sier Lium, som står bak Dommerbloggen.

- I noen saker kan hensynet til tiltalte gjøre det nødvendig. I andre saker hensynet til fornærmede. Men det kan også være viktig for partene at offentligheten og media får mulighet til å følge med, for å sikre at det ikke begås urett, sier Lium.

FORSVARER: Advokat Jens-Ove Hagen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
FORSVARER: Advokat Jens-Ove Hagen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Statsadvokat Geir Evanger har måttet ty til lukkede dører og anonym vitneførsel i de store narkotikasakene operasjon Buster og operasjon Frugt.

- Det er en bestemmelse som brukes lite, men som er viktig. I våre saker har det handlet om å beskytte identiteten til polititjenestemenn. Dommeren er da den eneste som får navnet, sier Evanger til Dagbladet.

- Skriv på vanlig måte Tingrettsdommer Lium sier dommeren må behandle det som kommer fram for lukke rett på samme måte som andre bevis.

- Fra et dommerperspektiv vil det være uheldig å utforme dommen annerledes fordi noe har framkommet for lukket rett. Det er bedre å skrive dommen som vanlig, og heller vurdere om deler av den bør unntas fra offentligheten i etterkant, sier Lium.

Forsvarer Jens-Ove Hagen har argumentert for åpne dører i alle fengslingsmøtene i saken.
 
- Det har vært viktig for oss. I innledningen av saken ble Cappelens påstander bredt omtalt i pressen. Hvis pressen hadde fått fulgt fengslingsmøtene, ville de avdekket den manglende holdbarheten i dem, sier Hagen.

Den mest kjente saken i norsk historie med stor grad av lukkede dører er trolig Treholt-saken. Der ble lydopptak av store deler av de lukkede forhandlingene offentliggjort i januar i år.