Høyres landsmøte

- Ikke sikkert vi ønsker at Tyskland skal bruke 2 prosent av BNP på forsvar

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen kaller NATOs prosentmål et bevegelig mål som er uegnet å styre forsvarspolitikken etter.

REALITETSORIENTERING: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener vedtaket Høyre gjorde i dag om 2 prosentmålet for forsvarsbudsjettene, er en realitetsorientering. Høyre presiserer at målet om 2 prosent av BNP til forsvar må sees i sammenheng med økonomien og med utviklingen av BNP.-Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
REALITETSORIENTERING: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener vedtaket Høyre gjorde i dag om 2 prosentmålet for forsvarsbudsjettene, er en realitetsorientering. Høyre presiserer at målet om 2 prosent av BNP til forsvar må sees i sammenheng med økonomien og med utviklingen av BNP.-Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer

Gardermoen (Dagbladet): Høyre modifiserer NATO-målet om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet til forsvar.

Statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen kaller prosentmålet NATO satte i 2014 for ti år framover, «et bevegelig mål» det er vanskelig å styre forsvarsbudsjettene etter.

Høyres landsmøtevedtak slår riktignok fast at Norge skal følge opp NATO-forpliktelsen og trappe forsvarsbevilgningene «ytterligere opp til 2 prosent av BNP innen 2024».

Men det kom et viktig tillegg: «og at oppnåelsen av dette målet avhenger av de årlige budsjettprioriteringene og utviklingen av BNP».

- Kan ikke spå om BNP

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er fornøyd.

- Det er et samlet parti som stiller seg bak den satsingen vi gjør. Men heller ikke for Høyre er det mulig å si hva BNP er i 2024.

Det vi har sagt at vi skal strekke oss mot å oppfylle forpliktelsene i tråd med Wales-vedtaket. I tillegg sier vi at vi må ta hensyn til at BNP er et bevegelig mål, og at vi vedtar statsbudsjettene hvert år. Så dette er en realitetsorientering i debatten som er riktig og viktig, sier forsvarsministeren.

Det betyr at dersom bruttonasjonalbudsjettet øker mer enn forsvarsbudsjettet, vil prosenten gå ned, og Norges plassering på NATO-rankingen kan falle. Det erkjenner Bakke-Jensen.

- Uegnet å styre etter

- Vi får jo prognoser over BNP. Da vi leverte forslag til statsbudsjett høsten 2017, var prognosen at vi skulle landet på 1,61 prosent av BNP. Da vi gjorde opp status 31. 12. 2018, lå vi på 1, 66 prosent.

Så vet vi at når vi får et midlertidig regnskap i mars, må vi flytte noen penger fra 2018 til 2019 fordi det er ikke alle prosjektene som er kommet så langt som planlagt. Da vil prognosen gå ned mot 1, 63 prosent, men det vil hjelpe oss for 2019, for da vil prosenten øke fra 1,59 prosent til 1,64 prosent.

Dette er fine tall, men helt uegnet å styre etter. Derfor sier jeg at langtidsplanen er det riktige verktøyet å styre etter, sier Bakke-Jensen.

- Uhorvelig mye penger

- Du mener NATO-målet er ikke er gjennomførbart?

- Det var veldig godt egnet til det skulle gjøre. I 2014 reduserte de fleste NATO-landene forsvarsbudsjettene sine. Det ville ikke Barack Obama ha noe av. Man vedtok at alle NATO-landene skulle forplikte seg til å øke forsvarsbudsjettene sine. Det har de gjort.

- Når vi kommer til 2020, vil NATO-landene ha økt sine forsvarsbudsjetter med 100 milliarder dollar. Det er mye penger. Noen land har et BNP som gjør det utfordrende, sier Bakke-Jensen. Han nevner Tyskland, med sin store økonomi, som eksempel.

- Man skal være klar over at et Europa der Tyskland bruker 2 prosent av BNP på forsvar, det er ikke sikkertdet er et Europa vi vil ha. Det er uhorvelig mye penger.

- For Norges del så skal vi klare å bruke mer. Men vi må gjøre det planmessig og riktig, og tenke at vi skal modernisere forsvaret framover. Det stiller krav til god planlegging.

Forberedt på kritikk

- Er du forberedt på å få kritikk fra NATO og fra USA over at prosenten ligger for langt unna 2 prosent?'

-Ja, det kan godt hende vi får kritikk. Samtidig er USA tydelig på at byrdefordeling betyr mer enn prosentregning. Vi investerer i nye jagerfly, nye ubåter, nye stridsvogner og andre ting, og at vi har kapasiteter som tjener fellesskapet.

Vi har en god situasjonsforståelse i nord. Vi er NATOs øyne og ører i nord. Det er et veldig viktig bidrag i byrdefordelingen som USA er veldig godt fornøyd med, sier Bakke-Jensen.

- Vanskelig å nå 2 prosent

Statsminister Erna Solberg sa til Dagbladet før landsmøtet at det er svært vanskelig for Norge å nå 2 prosent av BNP innen 2024.

- Vi må huske av vedtaket fra Wales var et veldig løst prosentmål. Det handlet om å snu nedgang i budsjettene til oppgang, og bevege seg mot 2 prosent. Problemet er at vi i dag ikke vet hvilken situasjon vi er i i 2024.

Vi vet ikke om oljeprisen har ramler, eller om vi er inne i en «all time peak» og derfor må holde igjen pengebruken. Det er slik alle budsjetter må styres, sier Solberg til Dagbladet etter landsmøtet.

- Må ta hensyn til økonomien

- Alle budsjetter må styres etter den realøkonomiske situasjonen, og forsvarets budsjetter må styres etter et langtidsperspektiv. Vi må ved hvert års budsjett ta hensyn til den finansielle situasjonen, men samtidig bygge forsvarsstrukturen etter en plan som ikke bare kan trekkes opp eller ned. Forsvarsbudsjettene skal øke, men på en ordentlig måte, slik at vi får bedre kampkraft, sier Solberg.

TRANGT: Det går godt i norsk økonomi. Men derfor må pengebruken strammes til, er Erna Solbergs budskap før regjeringens budsjettkonferanse tirsdag. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
TRANGT: Det går godt i norsk økonomi. Men derfor må pengebruken strammes til, er Erna Solbergs budskap før regjeringens budsjettkonferanse tirsdag. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Vis mer

Hun sier det er en« generalklausul» for Høyre å gjøre vedtak som tar hensyn til økonomien.

- Høyre er ambisiøst når det gjelder forsvar. Vi kommer til å øke forsvarsbudsjettene framover, men det viktigste er at det er faglig godt grunnlag for valgene vi gjør og for innfasingen skjer.

- Mange investeringer kunne gjøres raskt hvis det bare var snakk om å bruke penger. Men mange investeringer har lang bestillingstid. Og fordi vi har økt aktivitet og sliter mer på folk og utstyr, må vi øke forsvarsbudsjettene bare for å holde dagens struktur, sier Solberg.

Må krympe løfter

Etter Høyres landsmøte er det regjeringens budsjettkonferanse på Hurdalssjøen som står på agendaen tirsdag. For første gang er KrF med.

Statsministerens budskap er at det er mange gode ønsker og saker, men lite penger. Det er ikke bare langtidsplanen for forsvaret, men flere store reformer og planer som fortsatt tar det meste av det økonomiske handlingsrommet: Nasjonal transportplan, bistand, forskning, skolesatsing, barnereform med mer.

- Det viktigste er å finne en balanse mellom de fire partiene i de budsjettene vi legger fram. Vi har mange felles store løft som kan bli krevende. Vi må kanskje gå litt ned i størrelse på de tingene vi har lovet hvert enkelt år når det går så pass godt i norsk økonomi at presset blir for høyt, sier Solberg.