Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ikke skyld på lærerstudentene

På de finske lærerskolene kommer bare én av syv søkere inn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I desember kunne OECD, nok en gang, konkludere med at den norske skole ikke holder mål. Den nasjonale selvfølelsen har fått et skudd for baugen, og samfunnets kollektive avstraffelse har rammet lærerne hardt. Denne uka fikk også vi studentene smake folkets og medienes pisk i artikkelen Late lærerstudenter skulker og stryker.

Det er selvfølgelig dumt å ikke gjøre det maksimale ut av studiene sine. Men det er likevel håpløst å laste lærere og studenter for situasjonen i dagens norske skole. Flere tiår med feilslått skolepolitikk og nedprioritering av offentlig sektor må ta skylden for det.

De store oljefunnene på 1970-tallet har betydd mye for landet vårt. Men skulle på lang sikt vise seg å ha svært uheldige konsekvenser for kunnskapsnivået i nasjonen.

Næringslivet fikk behov for mer fleksible og skapende arbeidere enn tidligere. Og OECD, som har som mål å fremme økonomisk vekst, mente derfor at skolevesenet måtte fokusere mer på ansvar for egen læring. Dette ville gjøre elevene til bedre arbeidere.

Denne samfunnsstrukturelle omleggingen har gjort det norske folk styrtrike. Men med økt rikdom kommer ofte selvtilfredsheten og bekvemmelighets behovet snikende. Dette - kombinert med en rekke håpløse reformer har ført den norske skole, og på sikt - det norske samfunn, inn i et historisk uføre.

De internasjonale økonomisk-sosiologiske analysene av ulike samfunnstyper anerkjenner den nordiske samfunnsmodellen som den beste i verden. I denne modellen blir velferd og likhet sett på som forutsetninger for invasjon og vekst.

Det ble derfor lagt merke til når den tidligere Høyre statsråden Victor Nordmann, før jul, hevdet at skatteøkninger er helt nødvendige for at offentlig sektor skal være i stand til å levere det velferdsnivået vi forventer.

Når en høyremann presenterer en slik analyse er det på høy tid at varsellampene begynner å blinke. Vi har kommet i den paradoksale situasjon at stadig flere kan bygge seg store og luksuriøse hytter på fjellet. Men samtidig har vi ikke råd til å vedlikeholde det fundamentet velferdsstaten er bygget på. Den er bokstavelig talt i ferd med å råtne på rot. Noe må gjøres, men hva?

De utskjelt PISA-testene kan, paradoksalt nok, sammen med en høyremann som er i stand til å sette velferdsstaten foran partilojalitet, være den redningsbøyen vi trenger. Oljeeventyret er snart over - og nasjonen må innse at fremtidens ressurser og kapital ikke lenger er å finne på bunnen av Nordsjøen. Men som elever i Norges mange helsefarlige skoler. Kunnskap vil være fremtidens olje. Og vi henger allerede langt etter.

POLITISK ANSVAR: - Kunnskapsnivået i nasjonen har stupt synkront med lærerens status og posisjon i klasserom og samfunn. Det mange reformene og samfunnets overfølsomhet for disiplin har degradert læreren til en veileder for elevene, skriver Jan Even Sandal. Foto: SCANPIX
POLITISK ANSVAR: - Kunnskapsnivået i nasjonen har stupt synkront med lærerens status og posisjon i klasserom og samfunn. Det mange reformene og samfunnets overfølsomhet for disiplin har degradert læreren til en veileder for elevene, skriver Jan Even Sandal. Foto: SCANPIX Vis mer

Kunnskapsnivået i nasjonen har stupt synkront med lærerens status og posisjon i klasserom og samfunn. Det mange reformene og samfunnets overfølsomhet for disiplin har degradert læreren til en veileder for elevene.

I dag blir det bygd mange såkalte baseskoler. Der skal den utskjelte norske lærerstanden veilede Nordens mest bråkete skolebarn (ifølge OECD) i åpne områder med opptil 100 elever. Er dette en bra måte å bruke skolemidlene på når utallige norske kommuner ikke har råd til å pusse opp de gamle skolene sine? Kanskje det er på tide å innse at OECD ikke har alle svarene for den norske skole?

Undersøkelser viser at det norske skolesystemet ikke klarer å utjevne de sosiale forskjellene, men snarere forsterker dem. I et lite land, med få innbyggere, har vi ikke råd til dette. Når "oljeairbagen" ikke lenger kan redde oss vil vi trenge alle de ressursene vi har. Dette krever en bedre og mer rettferdig skole.

Vi har eksperimentert med våre barn og nasjonens fremtid, og vi har mislyktes. Men når man famler rundt i mørket kan det være greit å vite at man har en nabo som er i stand til å skru i en lyspære. Dette er en erkjennelse som Stoltenberg og Solhjell snarest burde ta på alvor.

Finland hadde ikke råd til de reformene som OECD anbefalte, og skolesystemet er i stor grad uendret siden 1970-tallet. I dag er den finske skolen anerkjent som verdens beste. De er best på både kunnskap og utjevning av sosiale ujevnheter (40% av finske første og andreklassinger får spesialundervisning - mot bare 5% av de norske). De har, kort sagt, klart å skape den enhetsskolen vi her i Norge drømmer om. Kunne det være en idé å ta med noe av den grenseløse norske trivselen inn i et skolesystem som faktisk fungerer?

De finske grunnskolelærerne har en 5-årig universitetsutdannelse med hovedfag i pedagogikk, men underviser likevel sjelden i mer enn 2 fag (her i Norge sverger vi som kjent til allmennlæreren). Lærerskolene har status på linje med medisin og juss, og bare en av syv søkere kommer inn.

Det er ikke så mange tiåra siden norske lærere kunne vise til den samme statusen i samfunnet. I dag blir studieplassene, stort sett, fylt opp av idealister - for de meste kvinner - og middelmådige studenter. Så ærlige må vi være. Det er en forutsetning for fremgang!

Men det er ikke bare lærere som sliter med statusen. Undersøkelser viser at kunnskapsformidlere generelt ikke lenger har den samme respekten i Norge. Dette er alvorlige sykdomstegn i et moderne samfunn, og noe vi må ta på alvor. Vi kan begynne med å gjenreise respekten for grunnskolelæreren. De vil ta tid, og kreve store ressurser. Men nasjonen har ikke råd til å la være.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media