- Ikke skyt, det er oss!

Les noen av de sterke øyenvitneskildringene fra Beslan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I hele dag har foreldre lett blant de døde for å finne barna sine. Bildene fra likskuene i Beslan har kommet inn siden tidlig formiddag. Bildene viser nakne og forbrente små barn, askegrå kropper med blodflekker, stive hender og føtter som stikker ut av svart plast. De fleste bildene er så sterke at de ikke kan trykkes.

Albert Kundukhov (30) sto i kø for å identifisere lik da han snakket med en journalist. Albert ventet på å identifisere datteren, kona og moren sin.

- I det minste har jeg sjansen til å identifisere dem. Jeg trenger noe å legge i kista.

De som overlevde, har begynt å fortelle om dagene i gymsalen. Her er utdrag fra noen av øyenvitneberetningene.

Jana, 15:

- Mange barn gråt. De sa hele tida til oss at vi ikke måtte tråkke på ledningene, for da ville alt gå i lufta. Jeg satt der og drømte om å komme hjem og være sammen med mamma, at jeg skulle se henne og at vi skulle spise sammen.

Da eksplosjonene og skytingen begynte på fredag, satt Jana på gulvet og gjemte ansiktet i fanget. Da hun så opp, så hun tre menn som ga henne ly. En fjerde mann fikk henne ut, og Jana ble lagt på en båre.

- De la meg på denne båren og da så jeg henne. Jeg så mammas ansikt.

Diana Gadzhinova, 14 år gammel skoleelev om dramaet i går:

- Vi ble alle overrasket. Vi hadde fått vite at det skulle være samtaler og lå med ansiktene ned. Det var en eksplosjon. Så var det skyting. Søsteren min og jeg ble der vi var, liggende på gulvet. Men plutselig kom det en eksplosjon til. En del av taket falt ned. Det var skriking, folk fikk panikk. Jeg kikket opp og så noen barn som lå på gulvet, dekket av blod, uten å bevege seg. Det lå en død kvinne ved siden av meg. Avrevne armer og bein lå overalt. Bombene begynte å gå av. Alle som kunne reise seg, løp til vinduene og den bakre utgangen. Alina og jeg var nær et vindu.

(Begge søstrene overlevde.)

Sima Albegova, skolens kokk:

- Opprørerne tok meg til tv-en da nyhetene var på og sa 'Se! Dine folk sier at det er 300 barn her! Hvor mange er det virkelig? Gå og tell dem!' Det var minst tusen av oss. Det var utenkelig å ligge på gulvet. Vi måtte sove på skift.

På morgenen den 1. september skjøt de ti menn. De plukket ut de sterkeste. De bar kroppene til hovedbygningen og sa 'Vi har allerede skutt deres fedre og ektefeller. Dere kan gå opp i annen etasje og se. Vi gjør det samme mot alle som prøver å unnslippe eller motsi oss. '

Så hengte de opp en wire over gymsalen, omtrent i mannshøyde, og hang grønne, runde bomber i den, til sammen rundt femten bomber. 'Hvis de prøver å storme oss, er dette nok til å sende hele byen til himmels.'

På fredag morgen var det mange av barna som ikke kunne vekkes. En opprører kom og sa 'Du har kylling i fryseren. Kok den. Vi vil spise den.' Jeg sto ved komfyren da det var en eksplosjon. Opprøreren kom og beordret meg tilbake til gymsalen. Det var flere eksplosjoner derfra. Taket falt ned. Jeg tok to blodige barn i armene og løp inn i kafeteriaen. Opprørerne bar også barn i armene. Én ropte: 'Legg barna i vinduene, eller kommer ingen ut herfra i live.' Barna kikket ut og skrek 'Ikke skyt! Det er oss, barna!' Jeg skrek også.

Fatima Alikova, fotograf i lokalavisa Zhizn Pravoberezhya:

- Jeg dro til Skole Nummer 1 fordi jeg tenkte å ta bilder fra første skoledag. Jeg hadde egentlig tenkt å ta bilder fra en landsbyskole, men tenkte at jeg hadde tid til å gjøre begge deler og dro for å se åpningsseremonien.

Panikk brøt ut. Så kom mennesker i kamuflasjeklær og med masker. De begynte å skyte i lufta. Kvinnene kom rundt og samlet inn mobiltelefoner. De sa at for hver telefon de fant, ville de skyte 20 gisler.

Mange hadde kommet med små barn. Mennene ble tatt bort og slått den første dagen. De hadde blåmerker. Det var flere eksplosjoner på skolen. En av mennene de hadde tatt bort, kom i døra til gymsalen etter en eksplosjon. Han sto ved døra i et øyeblikk, så falt han død om. De lot ham ligge der. Dagen etter begynte de å skyte mennene.

Kilder: BBC, Kommersant, Bild

UFATTELIG:</B> Tragedien er ikke til å forstå for dem som ikke har vært der. Foreldre og pårørende går mellom de lange rekkene av døde kropper og leter etter de kjæreste de har.
OVERLEVDE:</B> Albina Zangiyeva (7), Fatima Tokayeva (13) og Santa Zangiyeva (15) overlevde gisselhelvetet.