- Ikke ta imot kirkeasylanter

Justisminister Aud-Inger Aure innrømmer at hun føler presset - fra organisasjoner, media og sterke pressgrupper. Men nå tar hun et oppgjør med Kirken, og hun lover også forandringer i asyl- og flyktningpolitikken i aller nærmeste framtid. - Jeg vil fraråde norske menigheter å ta imot kirkeasylanter. Det løser ingen problemer, mener justisministeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har fremdeles gløden. Asyl- og flyktningpolitikken er et tema som ligger mitt hjerte nær, sier Aure.

Hun lover blant annet at de nye og mer liberale kriteriene for asyl og opphold på humanitært grunnlag, kommer veldig snart. Kanskje før jul.

Kirkeasyl

I dag sitter 30 personer i kirkeasyl i Norge. Seks av dem er mindreårige. Lederen i Troms KrF, Roy Waage gikk for noen dager siden ut i Dagbladet med følgende oppfordring til justisministeren: Gi kirkeasylantene amnesti i julegave!

Til det har Aure følgende kommentar:

- Det har tidligere vært forsøkt med amnesti, men det har ikke ført til annet enn at nye personer kommer inn i kirkene.

- Amnesti løser ingen problemer. Jeg vil fraråde norske menigheter å ta imot kirkeasylanter. Jeg har hatt et møte med kirkelederne om dette, sier hun.

Ifølge statsråden har kirkeasylantene en rekke muligheter for å få saken gjenopptatt.

- Får alle kirkeasylantene ny behandling når du kommer med nye kriterier?

- Det er jeg slett ikke sikker på. Noen av disse kirkeasylantene har fått saken sin behandlet opptil ti ganger. De som imidlertid ber om ny vurdering, vil få det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anonyme vitner

I flere av de siste betente utlendingssakene har ett av statens beste kort vært muntlige anonyme vitneutsagn.

Forrige lørdag skrev Dagbladet om advokat Jon Rud, som har sterk grunn til å tro at vitnene i den såkalte Ali-saken var engasjert, instruert og betalt av staten. Rud har sendt brev til Aure om dette.

Ruds brev fører nå til at justisministeren vil se nærmere på anonyme vitner-ordningen.

- Ruds påstander skal vi undersøke grundig. Vi ønsker å få full klarhet i denne saken. Dersom vi kommer fram til at Ruds påstander stemmer, må vi se nærmere på flere saker hvor anonyme vitner er brukt, mener Aure.

Hun ser i utgangspunktet ikke noe galt i at domstolene legger så stor vekt på anonyme vitneutsagn.

Enkeltsaker

På den ferske justisministerens bord ligger flere betente mediesaker. Aure innrømmer at hun merker en veldig sterk forventning fra organisasjoner, pressgrupper og media.

- Enkelte kan ha lagt for mye i liberaliseringsbegrepet. Vi sier ikke at det blir en betydelig endring, men at det blir mer liberalt- innenfor dagens regelverk. Vi akter ikke å tøye grensene i regelverket.

- Når kommer avgjørelsen i for eksempel Gholam-saken?

- I hvert fall ikke i nærmeste framtid. Men vi har jo allerede innvilget oppholdstillatelse i en del saker som ikke er presentert i media.

- Før du ble statsråd sa du at du «blir umiddelbart vaktsom når så mange utlendingssaker ikke når fram i rettsapparatet». Hva mener du nå?

- Den som tror at dette er lettvinte saker, har misforstått. Jeg har nok endret litt av oppfatningen jeg hadde overfor forvaltningen før jeg ble statsråd. Jeg synes det blir gjort et grundig arbeid. Jeg har nå langt større tillit til forvaltningen enn jeg hadde før jeg tiltrådte.

Nye kriterier

I de nye kriteriene vil fokus først og fremst bli satt på barn og kvinner.

- Familiegjenforeningsspørsmål er et viktig punkt, i tillegg til kvinners situasjon. Men barnas situasjon, uansett om det er familiegjenforening eller ikke, veier selvstendig.

- Jeg er også for å få til en klagenemnd i utlendingssaker. Det bør være en instans som sikrer likebehandling. Vi har nå spørsmålet ute til høring, sier Aure.

Hun understreker at det allerede har skjedd forandringer: I en fersk instruks til UDI fra Justisdepartementet kommer det fram at flere utenlandske studentfamilier nå skal få opphold på humanitært grunnlag.

- Det kommer til å skje mer i tida som kommer, lover Aure.