Ikoner i verdens kunsthistorie.

Dagbladets kunstkritiker Harald Flor skriver om «Skrik».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Munchmuseets «Skrik» er maleri-versjonen av Edvard Munchs mest kjente motiv. Den mest kjente varianten _ som ble stjålet fra Nasjonalgalleriet i 1994 _ er tempera og pastell på kartong. Begge ble trolig laget i 1893, selv om kunsthistorikere i dag strides om dateringen. Munchmuseets «Skrik» med oljefarger på lerret er det som har blitt utlånt til de store Munch-utstillingene i utlandet.

Motivet har sitt utgangspunkt i en angstfylt naturopplevelse fra Ekeberg i Oslo, som Munch så sterkt beskrev slik i ei dagbok datert Nice 22. januar 1892:«Jeg gik bortover veien med to venner - solen gik ned - Jeg følte som et pust av vemod - Himmelen ble plutselig blodig rød - Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden - så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by - Mine venner gik videre - jeg sto der skjælvende av angst - og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen».

Munchmuseets «Madonna» ble malt 1893-94, og er ett av fem eksemplarer. Motivet var ikke mindre dristig enn «Skrik» etter som det skildrer kvinnen under orgasmen eller i unnfangelsens øyeblikk. Munch beskrev også dette motivet:«Dit Ansigt rummer all verdens ømhed - Der glider Måneskin over Dit Ansigt der er fuldt av Jorderigs Skjønhed og Smerte Thi nu er det Døden der rekker livet Hånden og en kjede knyttes mellom de tusind Slægter der er døde og de tusind Slægter der kommer».

Dette er ikke bare to av Munchs mesterverker, men ikoner i verdens kunsthistorie.

SKRIK:</B> Dette er versjonen som henger på Nationalgalleriet.
<B>MADONNA:</B> Stjålet.