Ilden sprer seg på Balkan

Det ble ikke fredeligere på Balkan selv om Slobodan Milosevic mistet makten i fjor høst. Nå er det andre grupper enn serberne som hisser til krig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For to uker siden hørte jeg for første gang om den makedonske landsbyen Tanusevci, av albanerne kalt Tanushe. Dagbladets reportasjeteam var i landsbyen Debelde i det sørøstlige Kosovo og intervjuet albanske flyktninger fra Tanusevci. Avstanden mellom de to landsbyene er bare et par- tre kilometer.

I Tanusevci-området foregikk det krigshandlinger mellom en relativt ny albansk geriljagruppe og soldater fra den makedonske hæren. Faresignalene for en ny storkonflikt på Balkan var åpenbare.

I dag er det internasjonale nyhetsfokuset rettet inn mot Tanusevci og området rundt. Den lille landsbyen med et femtitall hus er blitt hovedoppslag i tv-nyhetene på CNN og BBC. Flesteparten av de sivile i området er på flukt, slik sivile alltid er når krigen kommer for nær.

De som trodde det skulle bli fredeligere på Balkan etter at diktator Slobodan Milosevic mistet makten i Jugoslavia, tok dessverre feil. Men denne gangen er det ikke de vanligvis så utskjelte serberne som har startet uroen. Rollene er byttet om. Nå er det albanske ekstremister som er på offensiven.

Fra albansk hold snakkes det igjen om et Stor-Albania eller et Stor-Kosovo. Slikt språk er ikke akkurat beroligende for FN og den internasjonale KFOR-styrken, som skal prøve å opprettholde stabiliteten i Kosovo. Men dette dreier seg ikke bare om albansk nasjonalisme. Når stridighetene blusser opp ett sted, får de lett smitteeffekt i andre områder. Situasjonen er nå så alvorlig at enkelte advarer mot faren for en storkonflikt på Balkan, der mange land trekkes inn.

Her er de viktigste konfliktområdene som truer freden:

  • DET NORDLIGE MAKEDONIA.
I grenseområdene mot Kosovo er den nye albanske geriljagruppa Den nasjonale frigjøringshæren blitt en maktfaktor. Flere av lederne og en del av fotsoldatene skal være tidligere medlemmer av den kosovo-albanske geriljagruppa UCK. Om lag en tredel av Makedonias befolkning er etniske albanere. De har i mange år klagd over at de blir diskriminert av landets slaviske majoritet. I dag er et albansk parti med i regjeringen, men mange albanere klager over fortsatt diskriminering.

  • PRESEVO-DALEN.
I avtalen mellom KFOR og jugoslaviske myndigheter etter Kosovo-krigen i 1999 ble det opprettet en fem kilometer bred sikkerhetssone på serbisk side i grenseområdene mot Kosovo. Sonen, der serberne bare kunne patruljere med lett bevæpnede politifolk, fungerte så lenge Milosevic satt ved makten. I vakuumet som oppsto da den mer moderate Vojislav Kostunica ble Jugoslavias president, rykket den albanske geriljagruppa UCPMB inn i buffersonen i Presevo-dalen. Plutselig var albanske områder i Sør-Serbia «frigjort», eller okkupert som det mer folkerettslig korrekt heter. Flere hundre UCPMB-soldater har fått sine våpen smuglet inn fra Kosovo og Makedonia. Det er for å forhindre våpensmugling og infiltrasjon at KFOR nå har bedt Jugoslavias hær og politistyrker om å patruljere grenseområdet i buffersonen mot Makedonia.

  • KOSOVO.
I selve Kosovo er det relativt rolig, men det ulmer. Både serbere og sigøynere som har valgt å bli i Kosovo, utsettes for albansk trakassering. I den delte byen Mitrovica er det stadig uroligheter mellom den serbiske og albanske befolkningen. Kosovo styres av FN og KFOR, men lider fremdeles under mangel på lov og orden. Geriljabevegelsen UCK er formelt oppløst og erstattet med et slags sivilforsvar. Men de tidligere UCK-medlemmene har nok våpen gjemt unna. Soldater fra UCK er med både i Nord-Makedonia og i Presevo-dalen.

  • ALBANIA.
Her er det for tida rolig, men området er viktig for albansk gerilja i nabolandene, både når det gjelder muligheter for baser og våpensmugling. I en opptrappet konflikt vil albanerne i Albania stå ved sine etniske brødres side.

  • BOSNIA.
Fem og et halvt år etter Dayton-avtalen er Bosnia fremdeles splittet i en serbisk og en kroatisk-muslimsk del. Nå har kroatene begynt å røre på seg. For halvannen uke siden vedtok det ultranasjonalistiske kroatiske partiet HDZ på et møte i byen Mostar å opprette en egen kroatisk ministat i Bosnia.

  • MONTENEGRO.
Sterke grupper anført av president Milo Djukanovic har lenge ønsket uavhengighet fra Jugoslavia. Mens Milosevic satt ved makten, hadde slike tanker også en viss støtte fra vestlig hold. Med et mer moderat regime i Beograd er ikke montenegrinsk uavhengighet en så lystelig tanke lenger. Det kan bli folkeavstemning om uavhengighet for Montenegro i løpet av noen få måneder.

Alle disse konfliktene bunner i etniske, politiske eller religiøse motsetninger. Og situasjonen kan fort spre seg videre. Bulgaria støtter i dag Makedonia med våpen i konflikten med den albanske geriljaen. Hellas følger nøye med og har sendt en kommisjon til Nord-Makedonia. Hvis Hellas blir involvert, vil trolig ikke grekernes erkefiender Tyrkia stå på sidelinja.

I Kosovo står 40 000 soldater fra KFOR. I forrige uke ryddet amerikanske soldater opp i Tanusevci.

- Hvis amerikanske KFOR-soldater går inn i Tanusevci igjen, skyter vi på dem, sier albanske geriljasoldater i området.

OKKUPERTE: Den albanske geriljagruppa UCPMB rykket inn i buffertsonen i Presevo-dalen i vakuumet som oppsto da den mer moderate Vojislav Kostunica ble Jugoslavias president.