Ildprøve for fred

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Etter 12 kirkebranner den siste uka står Nord-Irlands skjøre fredsavtale i dag foran sin største ildprøve. 1000 britiske soldater er sendt til problemprovinsen, Tony Blair har vært på krisevisitt og Bill Clinton har forsøkt langdistansemekling fra Kina. Alt fordi den protestantiske oransjeordenen er fast bestemt på å gjennomføre dagens marsj ned den katolske Garvaghy-gata i Portadown.
  • Den såkalte Drumcree-marsjen har ført til voldsomme opptøyer de siste tre årene, men i år kan konsekvensene bli langt mer alvorlige. Hvis Garvaghys beboere og oransjemennene ikke klarer å bli enige, kan det bety begynnelsen til slutten for den nyopprettede nordirske forsamlingen og dens vaklevorne samarbeidsstruktur.
  • Nord-Irlands nye førsteminister og partileder for Ulster Unionist Party, David Trimble, er både fredsavtalens mann og medlem av oransjeordenen. Partilederens delte lojalitet reflekterer den sterke splittelsen i partiet. Drumcree-konflikten kan undergrave Trimbles moderate lederskap og gi fritt spillerom for de av hans folkevalgte protestantiske kolleger som ønsker sin nye arbeidsplass en kort og miserabel framtid.
  • Med 30 seter av 108 klarte UUP å kare til seg den protestantiske majoriteten i forsamlingen med et nødskrik. Den rabiate Ian Paisleys DUP gjorde et godt valg med sine 28 seter, men ikke godt nok til å sabotere forsamlingens arbeid. Men Trimble har ikke mye å gå på, særlig ikke etter at oransjelosjens mørkemenn har bestemt seg for å taktfast marsjere hans kompromisslinje over kanten av stupet.
  • Oransjeordenen hevder at de må marsjere gjennom Garvaghy for å holde i hevd sin «historiske kultur og ærverdige tradisjoner». De siste årene har disse ærverdige tradisjonene vært mest preget av snever maktdemonstrasjon, opptøyer og drap. Dagens begivenheter kan bli en prøve på om Nord-Irlands fredsavtale står sterkt nok til at de uforsonlige krefters tradisjoner kan henvises til historien.