ILDRINGEN: Rundt 90 prosent av alle verdens registrerte jordskjelv, og i overkant av 80 prosent av de største jordskjelvene, har funnet sted i Ildringen. Video: CNN Vis mer

Ildringen som gir svaret på Mexicos lidelser: Fattige blir hardest rammet

Over 200 er bekreftet døde etter det kraftige jordskjelvet som rammet Mexico seint tirsdag kveld. Dessverre er det ingenting som tyder på at det blir det siste.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Minst 237 personer er bekreftet døde etter det kraftige jordskjelvet som rammet Mexico seint tirsdag kveld. Redningsmannskaper jobber på spreng for å redde ut folk som er fanget i ruinene, vel vitende om at dødstallet er ventet å stige.

Jordskjelvet, som ble målt til 7,1, rammet Mexico bare 11 dager etter at et av de kraftigste jordskjelvene på 100 år rystet landet og drepte i minst 90 personer. Nå venter alle på etterskjelvene.

- Uflaks

- Vi vet at det ofte kommer etterskjelv etter store jordskjelv. Det er sannsynlig at det skjer nå også, sier Anne Strømmen Lycke, administrerende direktør ved forskningsinstituttet Norsar.

Dessverre er det så godt som helt sikkert at Mexico vil bli rammet av flere jordskjelvkatastrofer i framtida. Forklaringen er like enkel som den er brutal: Uflaks.

KOLLAPSET: Flere bygninger kollapset da jordskjelvet rammet Mexico by. Skjelvet hadde en styrke på 7,1. Video: CNN Vis mer

- Det er en viktig del av forklaringen, sier Lycke.

Mexico ligger ekstremt utsatt til på grunn av landets geografiske plassering på et stort nettverk av tektoniske plater (kontinentalplater). Alle verdens land og hav er plassert på tektoniske plater. Men Mexico er plassert på grensen mellom to av verdens største: Den Nord-Amerikanske- og Stillehavsplata, i tillegg til den mindre Cocosplata.

Jordskjelvsone

Mexico er også plassert på Ildringen, en jordskjelvsone som går rundt hele Stillehavet. Ildringen strekker seg 40 000 kilometer i en hesteskoform fra vestkysten av Sør-Amerika, hele veien til øyene vest i Stillehavet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne kombinasjonen gjør at landet er ekstremt utsatt for hyppige jordskjelv. De færreste av disse skjelvene fører imidlertid til store tap av menneskeliv, slik man har sett de siste to ukene.

Ildringen huser de fleste av jordas aktive og sovende vulkaner, som også er opphavet til det spesielle navnet. Ildringen dannes ved at stillehavsplata skyves ned under kontinentene rundt Stillehavet, i en prosess som er kjent som subduksjon, ifølge SNL.

Rundt 90 prosent av alle verdens registrerte jordskjelv, og i overkant av 80 prosent av de største jordskjelvene, har funnet sted i Ildringen, ifølge USGS.

- De får med begge hender. Stillehavsplata dytter på dem langs hele den nordamerikanske plata, så kommer Sør-Amerika stille men sikkert nordover og klemmer Cocosplata, sier Lycke i Norsar.

- Kunne produsert megajordskjelv

Observatoriet Norsar har utplassert en rekke stasjoner som registrerer jordskjelv fra Norge. Tirsdagens jordskjelv i Mexico ble registrert ved norske målestasjoner hele veien fra Hedmark til Svalbard.
Observatoriet Norsar har utplassert en rekke stasjoner som registrerer jordskjelv fra Norge. Tirsdagens jordskjelv i Mexico ble registrert ved norske målestasjoner hele veien fra Hedmark til Svalbard. Vis mer

Alle kontinentalplatene er i konstant flyt. Friksjonen mellom platene bygger seg opp over tid, og til slutt blir trykket så stort at den oppbygde energien slippes ut i form av et jordskjelv.

Mexico er ekstra utsatt fordi landet ligger i en subduksjonssone. Det er delene av jorda der en plate sakte, men sikkert, sklir under en annen. For Mexicos del er det snakk om havplata Cocos, som synker under den Nord-Amerikanske kontinentalplata. Det er også Cocos de fleste seismologer mener er synderen i det siste jordskjelvet. Det er antatt at jordskjelvet kom som følge av forskyvninger i den synkende plata.

Hadde det i stedet skjedd mellom de to platene ville det trolig ha produsert et såkalt megajordskjelv.

Det ville ha betydd at større områder ville ha blitt rammet. Men slike jordskjelv foregår også lenger fra jordas overflate som igjen tilsier mindre skader.

Jordskjelv som skjer innen én plate, som det siste som rammet Mexico, er generelt svakere - men forekommer nærmere overflaten. Dermed utgjør de også en langt større trussel for omfattende skader.

- Jo dypere jordskjelvene sitter, jo mer dempet blir bølgen før den når overflaten, forklarer Lycke.

Kan redde liv

Forskere har i lang tid forsøkt å finne en god metode for å kunne forutse jordskjelv, i håp om at det skal bli mulig å varsle befolkningen før en potensiell katastrofe.

- Det har man ikke klart. Det finnes ingen metode i dag som kan si hvor det neste jordskjelvet kommer. Man kan si hvilke områder som er mest utsatt, men man kan ikke se når jordskjelvet kommer - eller hvor stort det vil bli, sier Lycke.

Mexico har imidlertid tatt problemet på alvor, og har innført strengere krav til bygningsstandard i landet.

- De jobber systematisk med jordskjelvsikring av hus og anlegg. Det tar mange år, men det virker. De nye byggene blir stadig bedre og tryggere og redder liv, sier Lycke.

Det er antatt at et klart flertall av byggene som kollapset i forbindelse med de to siste jordskjelvene i landet, var eldre bygg.

Det er derfor også en gjennomgående trend at det er de fattigste som blir hardest rammet. Selv om land som Mexico har hatt stort fokus på å bygge tryggere bygninger, er det fortsatt mange fattige som må ta til takke med eldre bygg av en langt lavere standard.

- Dersom man bor i et jordskjelvutsatt område, så forsterkes skadepotensialet av dårlig bygningsstandard og boligområder i ras- eller flomutsatte områder, sier Lycke.