Imamene jamrer

Skingrende klagerop trenger ut fra de lukkede styrerom der næringslivets imamer sitter forskanset bak tunge eikedører.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Tragisk, fullstendig tragisk, roper konsernsjef, styreleder og største eier i selskapet SuperOffice, Une Amundsen. Han har nettopp fått katastrofemeldingen om at regjeringen truer med å kvotere inn kvinner i styret hans.
  • Brølene fra sårete næringslivstopper gjenlød i mediene i går etter at næringsminister Ansgar Gabrielsens har hentet fram riset bak speilet. Regjeringens varslede forslag om en mulig kjønnskvotering i bedriftsstyrene, er mottatt med både forakt og vantro bestyrtelse av næringslivets talibanere som føler reviret sitt truet. Ultimatumet lyder i all sin brutalitet at hvis imamene ikke tilpasser seg den alminnelige moderniseringen og demokratiseringen av samfunnet og innvilger kvinner 40 prosent av styrevervene i bedriftene, frivillig, blir det smekk på hånda og tvungen kvotering.
  • De saftigste kjøttbeina er med andre ord i ferd med å røskes ut av nevene til grådige menn som hittil har fordelt makten, æren og ikke minst de feite styrehonorarene mellom seg. Det er nemlig med styremedlemmer som med konserndirektører, de tilhører den samme lille kretsen av mullaer som vandrer inn og ut av hverandres styrerom og direksjoner i et sluttet kretsløp av skruppelløse familieskulkere.
  • Det første styrevervet er det viktigste, selveste inngangsbilletten til et eksklusivt kontaktnettverk som kan bringe den heldige videre til nye verv og posisjoner der man rett som det er pådrar seg både gylne fallskjermer og pensjonsavtaler i platina. I fjor sanket norgesmesteren i styreverv, eiendomsmagnaten Christian Ringnes sammen en honorarsum på rundt en million kroner på sine 93 bedriftsstyrer, hvorav han ledet 82 av dem, ifølge Økonomisk Rapport. Som dåren spør: Hvorfor skulle menn frivillig gi fra seg odelsretten til slike privilegier? Og får svar som fortjent: Det gjør vi da heller ikke, hilsen guttene på broen, eller var det Aker Brygge?
  • Menn har kvalifikasjonene, lærte vi lenge. Gutter er gutter og business er business. Selv om kvinnene snart dominerer de fleste høyere studier og deltar på lik linje med mannen i yrkeslivet, er fortsatt sannheten den at eierne av NHO-bedriftene stort sett er menn og følgelig kvoterer sine likemenn inn i styrene sine, en uformell kvotering basert på «vennskap, fortrolighet, diskresjon, lydighet, teamarbeid og rene subjektive vurderinger». Det er finansmannen Trygve Hegnar som beskriver kriteriene slik i Finansavisen, i et forsvar for eiernes suverene rett til å velge sine styrerepresentanter ut fra hvem de ønsker å ha rundt seg. Han argumenterer som om kravene til styresammensetningen i en liten familiebedrift med få ansatte, vil være de samme som til større konserner. Hegnar krever like godt at «puppetullet» stoppes. Ikke le. Han gjør faktisk det.
  • Finansmiljøet har tradisjonen tro iført seg hånfliret over en naiv næringsminister fra Høyre som ikke forstår at tida ikke er moden ennå for å dytte kvinner inn i bedriftsstyrene. Til tross for at økt kvinneandel i styrer og ledelse er et uttalt mål for de fleste tunge bedrifter i Norge, er frykten for kvinners utilstrekkelighet så stor at selv garvede styreformenn med betydelige innhogg i tabbekvoten, foretrekker at tabbene fortsatt skal begås av menn. Advokat Ole Lund, Tiger'n blant venner, kjent som styreformann i Statoil da ekssjef Harald Norvik fikk sin «skammens fallskjerm», frykter som Hegnar at eierne skal bli pålagt kvinner de ikke ønsker i styrene. I Dagens Næringsliv fastslår videre en overveldet kommentator «at kvinneemansipasjonen har gitt frihet, men også problemer.» For ikke å snakke om hvor vanskelig det er blitt å skaffe kvalifiserte stuepiker i våre dager, dere, for en billig penge.
  • Tvangsfeminiseringen av landets børsnoterte selskaper er foreløpig som fjern tordenrulling, et varsel om moderniseringen som også truer våre mest lukkede og fundamentalistiske brorskap. Kvinnekvotering er riktig nok det eneste virkemiddelet som garantert virker, har vi erfart fra politikken. På den annen side er imamenes tolkning av skriften at kvotering er skammelig i vår bedriftskultur. På den tredje side befinner vi oss åpenbart i en brytningstid. Resultatet kan bli at Taliban må av børs. Inshallah, Gabrielsen.