Imperiet slår tilbake

Nå er det offisielt: Krigen mot Irak handler om en storstilt omorganisering i Midtøsten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅ er det ikke lenger bare høyreradikale maktdrømmer. Etter den siste talen til president George Bush handler Irak-felttoget ikke om brudd på FNs resolusjoner og produksjon av masseødeleggelsesvåpen, men om en storstilt politisk omorganisering av Midtøsten. Det er et prosjekt med lange tradisjoner. President Bush brukte ikke ord som verdensherredømme og imperium i The American Enterprise Institute, men sa at han handler på vegne av «Den siviliserte verden». Det er vel oss, det?

Da George Bush var presidentkandidat, anklaget han president Bill Clinton og visepresident Al Gore for å misbruke kamptrente amerikanske soldater til «nasjonsbygging» i Bosnia og Kosovo. Bush sa at amerikanske soldater bare skal brukes til å vinne kriger. Nå sier han at de amerikanske soldatene kommer til å bli stående i Irak, men ikke lenger enn «nødvendig». The New York Times slår fast at presidenten ikke har forberedt det amerikanske folk på omkostningene ved en okkupasjon som vil kreve en stor styrke og ta mange år. Men journalisten Patrick Tyler skriver at kildene hans forteller at presidenten «har det godt med den beslutningen han har fattet om å angripe Irak».

PRESIDENTENS tale åpner heller ikke for en fredelig utgang på konflikten. FNs sikkerhetsråd får valget mellom å være med på krig og å sette seg selv på sidelinjen mens USA angriper alene for å «frigjøre» det irakiske folket.

I boka «Bush at War» skriver stjernejournalisten Bob Woodward at viseforsvarsminister Paul Wolfowitz i et regjeringsmøte allerede dagen etter terrorangrepene på World Trade Center og Pentagon foreslo å hoppe over Afghanistan og gå direkte til angrep på Irak. Bush lot diskusjonen gå i noen dager før han bestemte at et angrep på Irak skulle utsettes. Nå er tida inne, og det er planene til en krets amerikanske politikere og aktivister som før den 11. september 2001 ble betraktet som radikale høyreekstremister, som er blitt offisiell politikk og skal settes ut i livet med militær makt.

AKTIVISTENE har hentet inspirasjon fra boka til Zbigniew Brzezinski, «The Grand Chessboard: American Primacy and its Geostrategic Imperatives». I norsk språkdrakt lyder dette, kanskje litt nifst: «Det store sjakkbrettet: Amerikansk overhøyhet og de geostrategiske krav». Den australske journalisten John Pilger skriver i boka «The New Rulers of the World» (som ikke trenger oversettelse), at Brzezinskis bok har «bibelsk autoritet i Bush-gjengen og dens intelligentsia». Visjonene i Brzezinskis bok er av et moderne verdensherredømme med USA som den sentrale makt. Men maktutøvelsen er ikke klassisk undertrykkende som Djengis Khans, men utøves gjennom internasjonale institusjoner som bygger på kapitalisme og demokrati, slik at militær makt bare er nødvendig i unntakstilfeller.

Brzezinski er skeptisk til om et amerikansk folk dominert av underholdningsslaver og sofapoteter er i besittelse av den imperiale, romerske disiplin det vil kreve å utøve en slik innflytelse. Den tvilen har ikke høyreaktivistene som legger militære planer inspirert av hans tanker. Og en viktig bonus på tegnebrettet er økt sikkerhet for Israel.

PATRICK TYLER har snakket med en anonym rådgiver for en regjering som er blant USAs allierte i Midtøsten. Rådgiveren vil ikke at Saddam Hussein skal vinne, og ønsker presidenten lykke til, men føyer til at framtida er høyst usikker. «Alle som sier at de vet hva som vil skje, er løgnere».

Den beskyldningen rammer president Bush med full tyngde. I talen til de konservative aktivistene i The American Enterprise Institute lover presidenten det irakiske folk ei lys framtid i frihet. Etter Saddam vil det irakiske folk selv kunne velge sitt styre (bortsatt fra en ny, brutal diktator), og bli et eksempel for hele regionen. Etter Saddam vil terroristene som angriper Israel, ikke lenger få økonomisk støtte, og palestinerne kan velge nye ledere som kan føre dem fram til en demokratisk, levedyktig stat.

Den anonyme rådgiveren sier at det meste av det Bush sier, blir oppfattet som avledningsmanøvrer. Det er antakelig helt riktig.