Importerer Amerika

Foreløpig er Carl I. Hagen fødselshjelper og mulig budsjettkamerat. Men hva skjer hvis han virkelig får makt- etter 2005, for eksempel?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET KAN SE UT som om Carl I. Hagens store politiske prosjekt er å amerikanisere Norge. Hvis han får makt i norsk politikk, vil den økonomiske, politiske og kulturelle avstanden mellom Norge og USA reduseres raskt. Carl I. Hagen får drahjelp av globaliseringen som gjør Atlanteren stadig mindre. Jeg tror ikke Carl I. Hagen går rundt med en hemmelig drøm om å være amerikaner. Han tok sine studieår i England og jobbet for det multinasjonale firmaet Tate & Lyle, som har hovedkontor i London. Og han ferierer i Spania. Vi har aldri sett ham med cowboyhatt og boots, eller i rødrutete flanellsskjorter som Haakon Lie. Han har ikke flagret med amerikanske symboler.

MEN HAGEN forfekter en politikk som appellerer til norskamerikaneren i oss, og som, dersom han får viljen sin, vil gjøre oss mer amerikanske, på godt og vondt. Både demokrater og republikanere ville nikket gjenkjennende til Frp's prinsipprogram og til partiets alternative budsjettforslag. De ville også dratt kjensel på effekter i Frp's tidligere valgkamper. Carl I. Hagen var den første som drev amerikansk valgkamp i Norge. Han var også den første virkelig store tv-politiker, som kommuniserte med massene, og som lenge klarte seg uten et velfungerende partiapparat. Nå er han den fremste partibyggeren i Norge, selv om partiapparatet fungerer mer som en kampanjeorganisasjon enn som et politisk verksted. Skjønt hvem vet hva de holder på med i Frp's fylkeslag? Til helga skal de i hvert fall gi Hagen råd om hvorvidt han skal bøye seg eller ikke for et eventuelt kabinettsspørsmål fra Kjell Magne Bondevik. Fordi Hagen har bedt dem om det.

HVA VILLE SKJEDD om Hagen fikk betydelig makt i Norge? Bønder, bistandsorganisasjoner og folk i det offentlige byråkratiet ville fått det verre. Det framgår tydelig av Frp's alternative statsbudsjett, hvor partiet foreslår drastiske kutt i landbruksoverføringene, i bevilgningene til bistand og i overføringer til kommunene. Den friske, arbeidsføre, urbane del av befolkningen, kall det gjerne middelklassen, ville fått lavere skatt, billigere vin og tobakk, billigere importert mat, billigere bil og bolig og et større utvalg av private tjenester i tillegg til offentlige basisytelser. De unge måtte jobbe hardere for en lavere lønn. Hagen vil at lønna skal fastsettes lokalt, og vil redusere de store fagforeningenes makt, og dermed også minste tarifflønn. Han vil liberalisere arbeidsmiljøloven og tillate mer overtid. Innvandrere ville møte et høyere gjerde når de søker hit. De ville måtte gjøre seg fortjent til sosiale ytelser, opptjene sine rettigheter og kunne forsørge sine familiemedlemmer om de ønsker å gjenforenes med dem. De syke ville fortsatt få sykelønn, men atskillig mindre enn om de var i jobb. Teater- og operaelskere ville måtte betale dyrere billetter til smale forestillinger, så mye mer at de kanskje ikke engang ville få tilbudet, men de ville på den annen side få billigere billetter til publikumssuksesser. Bilistene ville få det bedre, og veiene ville bli bygd ut, mens kollektivtilbudet ville bli redusert. Pensjonistene ville få sin minstepensjon fra statskassa. Tilleggspensjoner ville vi måtte tjene opp gjennom kollektive eller individuelle tjenestepensjonsordninger.

DE FLESTE AV OSS har et ambivalent forhold til det amerikanske systemet. Vi elsket som kjent Amerika, Kennedys USA, men foraktet Nixons. Det var kjekt å være der som turist, å la seg fascinere av et helt annet samfunnssystem, hvor mye var lov, men hvor forbausende mye også var strengere. Og vi priset oss som regel lykkelige over å vite at her hjemme hadde vi gratis skole, helsevesen og omsorgstjenester. I Norge var det gudskjelov ikke fattige. Nå er fattigdom et synlig trekk i enhver norsk by. Noe har vi importert allerede.

AMERIKANERNE SYR IKKE puter under armene på folk. Troen på «the self made man» og at du er din egen lykkes smed, er sterk. Det samme er holdningen «gjør din plikt, krev din rett». Amerikanernes og Hagens politikk blir utformet for at folk skal klare seg selv. Men dens konsekvenser er hardere for de som ikke klarer seg og faller utenfor.