Impulskjøp koster deg dyrt

Du planlegger de viktigste kjøpene, men tar gjerne med deg mer enn du hadde tenkt. Det er slik de fleste av oss er som kunder i dagligvarebutikken. For hver hundrelapp vi bruker handler vi for 32 kroner på impuls.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Er du redd for å sprenge budsjettet skal du være ekstra standhaftig når du går forbi godteri- og snackshylla.

- Nordmenn er forholdsvis flinke til å planlegge hva de skal handle. Dette betyr ikke nødvendigvis at alle skriver handlelapp, men folk vet hva de skal ha når de tar turen til butikken, forteller Ståle Gjerset hos Nielsen Norge som i høst gjennomførte en omfattende undersøkelse om våre handlevaner.

68 prosent av det vi putter i kurven når vi gjør unna dagligvarehandelen vår er planlagt. For hver hundrelapp du bruker i butikken går altså 32 kroner til impulskjøp.

Skal du stramme inn på budsjettet kan det være greit å vite hva som får oss til å sprekke. En motivasjonsfaktor for mange nå på nyåret kan være at noe av det som får familieøkonomien til å rakne er nøyaktig det samme som får slankekuren til å gå i vasken: Sjokolade og snacks.

Impuls

Det kan raskt bli noen kroner når vi vet at en snau tredjedel av det vi tar med oss fra hyllene er på impuls.

- I tillegg til godteri og snacks handler vi husholdningsprodukter som stearinlys, servietter og lyspærer på impuls, forteller Gjerset.

Kjøper du fra frysedisken uten at du hadde planlagt det, er du i selskap med opp mot halvparten av dine medkunder. Når vi handler 48 prosent av frysevarene på impuls kan det jo være litt å spare på å tenke seg om. Hva med å lage pizzaen selv for eksempel? Dessuten kan det være mange kroner å spare for den som planlegger et litt større kjøp fra frysedisken når det er gode tilbud.

Prisbevisste

Hvis du ikke tilhører de 52 prosentene som sammenlikner priser i butikkene kan det lønne seg å begynne å øve seg på det. Ifølge Nielsen Norges undersøkelse er det hele 41 prosent av oss som oppgir å være sparsommelige, og hvis dette er de samme som ligger innenfor de 52 prosentene som handler fast i lavprisbutikken ligger det jo et potensial for den andre snaue halvparten av handlebefolkningen.

Går du i lavprisbutikken på mandag, og unner deg en runde i den litt mer eksklusive supermarkedforretningen i slutten av uka, har du felles handlemønster med mange. Hele 59 prosent av oss handler i lavprisbutikken på mandag, i slutten av uka synker tallet til 53.