India og Pakistan forberedt på krig

Indias statsminister Atal Behari Vajpayee anklaget i dag Pakistan for å påtvinge landet en krig de ikke ønsker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi ønsker ikke krig, men en krig blir nå påtvunget oss og vi vil måtte møte den, sa Vajpayee i en tale til ungdommer fra regjeringspartiet i forbindelse med sin egen 77-årsdag.

Pakistans president, kuppgeneralen Pervez Musharraf, gjorde det samtidig klart at pakistanerne er forberedt på utfordringen en slik krig vil innebære.

- Vi står overfor ytre og indre utfordringer. Men våre styrker er beredt til å møte alle utfordringer, sa general Musharraf.

Tre kriger

Situasjonen mellom de to atommaktene, som har utkjempet tre kriger siden 1947, har vært svært spent siden 13. desember, da fem selvmordsaksjonister angrep den indiske nasjonalforsamlingen og drepte 14.

India anklager de to kasjmirske separatistgruppene Laskar-e-Taiba og Jaish-e-Mohammed for å ha stått bak angrepet, og kalte mandag hjem sin ambassadør fra Islamabad samtidig som de utviste en pakistansk diplomat.

Pakistanske myndigheter, som benekter enhver forbindelse til de kasjmirske separatistene, hevder at diplomaten ble ulovlig anholdt og torturert. Begge land har de siste dagene sendt militære forsterkninger til grensa i Kashmir.

Delt av FN

Kashmir var et selvstendig fyrstedømme da den britiske kolonien India ble delt i 1947, og det muslimske Pakistan og det hindu-dominerte India ble selvstendige stater.

Året etter gikk de to landene til krig om råderetten over Kashmir, som ble delt i to etter FN-forhandlinger samme år.

Ifølge avtalen skulle det holdes folkeavstemning om Kashmirs framtid, men India - som kontrollerer to tredeler av området der det bor 11 millioner mennesker - har i alle år motsatt seg dette.

På 1980-tallet grep pakistansk-støttede separatister til våpen mot det indiske nærværet i Kashmir, og konflikten har siden kostet minst 30.000 mennesker livet.

(NTB)