Indianere okkuperer Aracruz-land

Brasilianske indianere har okkupert deler av områdene til det delvis norskeide selskapet Aracruz Celulose. Prinsesse Ranghilds mann Erling Lorentzen er involvert i konflikten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Over 300 indianere startet okkupasjonen av Aracruz-land tidlig i morges , brasiliansk tid, får NTB opplyst hos den katolske støtteorganisasjonen for indianerne i Brasil.

Med støtte fra rundt 150 medlemmer av de jordløses bevegelse, MST, samt fire representanter for delstatsparlamentet, begynte indianerne å kutte ned eukalyptus-trær for å rydde en grensekorridor rundt det området de mener tilhører dem, opplyser Harald Eraker til NTB. Han følger saken i Brasil for Fremtiden i våre hender/Norwatch.

Krever mer land

Indianerne krever å få tilbake vel 13.500 hektar, som de sier de ble jaget fra da Aracruz Celulose etablerte sine enorme eukalyptusplantasjer på 1960-tallet. Etter lang tids tautrekking fastslo Brasils justisminister fredag i forrige uke at indianerne bare har krav på en liten del av dette, vel 2.500 hektar i tillegg til de tre reservatene de bor på i dag.

Tupinikim- og guarani-indianerne nektet å godta justisministerens avgjørelse, og har tidligere varslet at de ville ta saken i egne hender for å få tilbake områdene de mener tilhører dem.

Aracruz Celulose kontrollerer et område på rundt 200.000 hektar, på størrelse med Vestfold fylke, i delstaten Espirito Santo nordøst for Rio de Janeiro. Det meste er dekket av eukalyptusplantasjer, som gir råstoff til celluloseproduksjonen. Erling Lorentzen, gift med prinsesse Ragnhild, er storaksjonær og styreformann i selskapet.

Vil stoppe aksjonen

Aracruz Celulose vil gå rettens vei for å få stoppet det selskapet mener er ulovlige jordokkupasjoner, men vil ikke ty til vold mot indianerne, sa miljødirektør Carlos Alberto Roxo til NTB mandag.

Ifølge Harald Eraker har selskapet allerede sikret seg en rettslig kjennelse som gir det statlige indianerkontoret Funai ansvaret for indianernes aksjoner. Funai må betale dagbøter helt til de klarer å få slutt på indianernes okkupasjon. Kjennelsen bygger på gamle regler fra miltærdiktaturets tid, som i praksis umyndiggjør indianerne og gir Funai ansvaret for deres handlinger.

FORTVILET: Indianerne krever å få landområder tilbake.