Indianere vil aksjonere mot Lorentzen

ARACRUZ/OSLO (NTB): Indianere i Brasil truer med aksjoner dersom de ikke innen 30. januar får tilbake landområder fra Erling Lorentzens storselskap Aracruz Celulose.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KONFRONTASJON: De brasilianske indianerlederne Mauricio da Silva Gonzalves (t.v.) og José Luiz Francisco Ramos var i Norge i fjor sommer for å hente støtte i kampen mot storselskapet Aracruz Celulose SA, der Erling Lorentzen, gift med prinsesse Ragnhild (innfelt), er storaksjonær og styreformann.

Tupinikim- og guarani-indianerne mener de har grunnlovsfestet rett til snaut sju prosent av områdene som kontrolleres av cellulose-selskapet.

 Det statlige indianerkontoret Funai har gitt dem medhold i at dette er tradisjonelt indiansk område.

Ultimatum

Landstriden skulle ha vært avgjort i fjor sommer, men behandlingen av kravet har trukket ut. Indianerne har derfor nå stilt ultimatum: Dersom de ikke får innfridd sine krav innen utgangen av januar, vil de på egen hånd gå inn og ta kontroll over de områdene de mener tilhører dem.

  - Indianernes krav er blitt trenert, sier Winfried Overbeek i den katolske kirkens urbefolkningsorganisasjon CIMI til NTB. CIMI har engasjert seg på indianernes side i striden med Aracruz.

- Alle midler

- De har mistet tåmodigheten. Dersom det ikke foreligger en avgjørelse i landstriden innen 30. januar, vil de bruke alle nødvendige midler for å sikre sine rettigheter, sier Overbeek.

  Erling Lorentzen, gift med prinsesse Ragnhild, er storaksjonær og styreformann i Aracruz Celulose SA.

  Selskapet kontrollerer vel 200 000 hektar land i delstaten Espirito Santo. Området er nesten like stort som Vestfold fylke. Storparten er dekket av eukalyptus-plantasjer, som gir råstoff til celluloseproduksjonen. DnB og Storebrand har også aksjer i selskapet.

Krever råderett

Ifølge indianerne selv ble halvparten av dem tvunget til å flytte da urskogen måtte vike for eukalyptusplantasjene sist på 1960-tallet. De 1500 indianerne som er igjen, bor i tre adskilte reservater på til sammen 4500 hektar. Det er for lite til å opprettholde tradisjonell indiansk levemåte, mener indianerne.

 I flere år har de krevd råderett over 13 500 hektar i et sammenhengende område. Det tilsvarer snaut sju prosent av Aracruz' landområder.

- Lovlig kjøp

Aracruz Celulose har avvist kravet med henvisning til at de har kjøpt jorda på lovlig måte:

 - Vi kan ikke bare gi det bort, sa Lorentzen til NTB i fjor, og viste til ansvaret overfor aksjonærer og ansatte.

  Ifølge Brasils grunnlov har indianerne en umistelig rett til sine tradisjonelle områder. Disse kan ikke selges videre til tredjemann. Aracruz' landskjøter er derfor ikke gyldige, mener Overbeek i Cimi.

Trenering

Hvem som har rett, avgjøres av justisminister Iris Rezende. Den avgjørelsen skulle hun tatt i fjor høst. Men ifølge Overbeek har Aracruz Celulose og ledelsen av det statlige indianerkontoret Funai alliert seg i et forsøk på å trenere indianernes krav.

 De har blant annet kjørt fram forslag om nye studier om hvor store, eller små, områder indianerne trenger, dersom de satser på moderne landbruk.

 Funai har også foreslått nye arbeidsgrupper og nye rapporter, som indianerne mener bare vil føre til en uthaling.

- Delseier

I forrige uke reiste fire indianer-representanter til hovedstaden Brasilia for å prøve å få fortgang i prosessen.

 Etter mye om og men fikk de Funai til å oversende tilleggsrapporten justisministeren tidligere har bedt om, og som skulle være klar i begynnelsen av november. Denne rapporten bekrefter indianernes rett til vel 13 500 hektar, ifølge Overbeek.

  - Det er en seier for indianerne at Funai omsider har sendt rapporten over til justisministeren. De gir nå ministeren frist til 30. januar, før de eventuelt begynner å avgrense området på egen hånd, sier Overbeek.