Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Indisk uorden

12 drept etter at separatister i Assam sprengte et tog. Indias teknologihovedstad Bangalore lammet etter at en jungelbanditt kidnappet en filmstjerne. 93 massakrert av separatister i Kashmir. Siste ukes nyhetsmeldinger bygger opp om Indias største gåte: Hva hindrer landet fra å rakne?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er et tilsynelatende paradoks at nasjonen verdens fremste ikkevoldsforkjemper Mohandas Karamchand Gandhi frigjorde uten noen væpnet armé, har vold som en av flere røde tråder gjennom sin historie som demokratisk stat. Gandhi, med æresbetegnelsen Mahatma, falt selv for en hindufanatikers kuler den 30. januar 1948. Gandhis visjon var en multietnisk og multireligiøs demokratisk stat i områdene britene med fredelige midler ble jagd ut av. Visjonen ble knust allerede i 1947 da muslimene under Mohammed Ali Jinnah dannet sin egen stat som omfattet Pakistan og Bangladesh. En halv million menneskeliv gikk tapt i den brutale separasjonen. Og allerede fra starten kranglet Indias nasjonalistledere om hvordan de skulle definere den konstituerende idé for nasjonen.
  • I dag presiderer en regjering bestående av ikke mindre enn 25 partier over India. De arvet et noenlunde enhetlig nasjonalt styre, bygd opp av Kongresspartiet under landets første statsminister Jawaharlal Nehru og hans datter Indira Gandhi. Indira ble drept av sikher i livvakten sin i oktober 1984. I dag er den føderale makten svekket til fordel for myndighetene i delstatene, en tendens den sittende regjeringen under statsminister Atal Behari Vajpayee har styrket kraftig. I et land med 16 ulike offisielle språk, med store etniske motsetninger og en avgrunn mellom fattige og rike, er utvanningen av sentralmakta en oppmuntring til kreftene som vil ha mer makt i sine delstater eller som vil ut av den indiske staten fullt og helt.
  • Det kan derfor ikke ha kommet helt overraskende da lederen for delstaten Jammu og Kashmir, Farooq Abdullah, utløste en politisk storm ved å kreve politisk selvstyre i forrige måned. I motsetning til sin legendariske far sjeik Mohammed Abdullah, har Farooq i hele sin karriere spilt på lag med New Delhi. Når krisene har tårnet seg opp i hjemstaten, har Farooq spilt golf og overlatt til den føderale guvernøren å ordne opp. Hans uttalelser i juni utløste protester og autonomikrav fra alle hjørner av sub-kontinentet og «åpnet sprekker i hele premisset for den føderale strukturen,» som Washington Post skriver. Det mangler ikke på separatister i India. Sikhene vil ha sin egen stat i Punjab-provinsen, i delstaten Nagaland i nordøst har væpnet gerilja kjempet mot India i 40 år, og i Assam sloss Den nasjonale demokratiske fronten for Bodoland for frigjøring ved hjelp av bomber mot tog. Myndighetene i Dehli frykter at dersom Kashmir løsrives, vil det utløse en malstrøm som vil trekke hele staten under. Det kan forklare hvorfor de har satt inn 200 000 soldater og 125 000 sikkerhetsfolk i Kashmir.
  • På toppen av svekket statsmakt og væpnede separatister kommer uorden av både alvorlig og kuriøs karakter. Alvorlig er det i delstaten Bihar, der det pågår regelrette slag mellom kaster. Delstatens sterke mann Laloo Prasad Yadav ble sparket i 1997 etter å ha svindlet til seg millioner av rupier. Han satte deretter inn sin kone som sjefminister. Mer kuriøst er det at kidnappingen av filmstjernen Rajkumar lammet Indias høyteknologiske sentrum, byen Bangalore i sør, da rasende fans gikk amok i gatene. Kidnapperen, Verappan med tilnavnet Bandittkongen, har i 20 år styrt en egen kjeltringhær inne i jungelen mellom Tamil Nadu og Karnataka. Kidnappingen kan utløse etnisk uro mellom tamilene og befolkningen i Karnataka.
  • Så hva er det som forhindrer India i å rakne? Et svar er en følelse av og stolthet over en lang historie felles for muslimer, hinduer, buddhister og kristne. Et annet er at India bortsett fra noen få år med unntakstilstand på 70-tallet, har vært demokratisk siden frigjøringen i 1947. Demokratiet er viltvoksende, til tider skakt og mange ganger ute av funksjon. Forklaringen på hva den indiske orden er, er derfor å finne i den indiske uorden. Og går det for langt, som i Kashmir, har regjeringen verdens nest største stående armé til disposisjon.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media