- Indonesias hovedflyplass under vann i 2035

Det haster med klimatiltak for Indonesias del. Prognoser viser at hovedflyplassen i Jakarta kan ligge helt under vann i 2035.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BALI (Dagbladet.no): Indonesias miljøvernminister Rachmat Witoelar ser svært alvorlig på situasjonen.

- Det haster med å få gjennomført klimatiltak, slik at vi unngår en oppvarming på mer enn 2 grader. Hvis vi ikke greier det, vil det kunne få forferdelige konsekvenser for både Indonesia og andre øynasjoner, sier Witoelar.

Flyplass må stenge

Store befolkningsgrupper i det svære øyriket i Sørøst-Asia merker allerede klimaendringene på kroppen.

Da Dagbladet kom til Jakarta i forrige uke, stanget sjøen opp mot den internasjonale flyplassen i utkanten av Jakarta. Fra flyvinduet kunne passasjerene se hvordan åkerland og veier var totalt oversvømt. På vei inn til byen fortalte drosjesjåføren at en vei mellom Jakarta og flyplassen var stengt på grunn av høyt havnivå.

Under Balikonfaransen er det presentert prognoser som viser at den nasjonale og internasjonale flyplassen i Jakarta kan ligge helt under vann i 2035.

Dette vil ramme svært mange mennesker som bor i området, mange av dem er fattigfolk. Rundt om på Java, der halvparten av Indonesias om lag 230 millioner mennesker bor, rapporteres om hyppige klimarelaterte naturødeleggelser.

Storbyer som Jakarta, Surabaya og Semarang kan i løpet av de neste 50 åra få ødelagt viktig infrastruktur, som veier, ferskvannsforsyning og livsnødvendige jordbruksarealer. Millioner kan miste sine hjem, bli drevet på flukt og ende i enda større fattigdom.

- Fortsetter denne trenden, må titalls millioner mennesker flytte fra sine hjem. Dersom dette skjer, vil det oppstå konflikter, sier den indonesiske miljøvernministeren.

FLOM: Fra Jakarta i forrige uke: En sykkeldrosje strever seg gjennom ei bygate som er oversvømmet på grunn av havstigning. Foto: BEWIHARTA/REUTERS/SCANPIX
FLOM: Fra Jakarta i forrige uke: En sykkeldrosje strever seg gjennom ei bygate som er oversvømmet på grunn av havstigning. Foto: BEWIHARTA/REUTERS/SCANPIX Vis mer

Varmere og villere

Øystaten Indonesia strekker seg om lag 5000 kilometer fra nordspissen av Sumatra til grensen mellom Irian Jaya og Papua Ny-Guinea. Av landets vel 17 000 øyer er en tredel befolket. Noen av disse små øyene strekker seg bare noen meter over dagens havnivå.

Hovedgrunnen til klimaendringene er forbrenning av fossil energi og avskoging. Indonesias store klimaproblem er avskoging. 75 prosent av landets klimagassutslipp skyldes raseringen av skog. Dermed bidrar Indonesia selv - og det i stor skala - til menneskeskapte klimaendringer.

Høyere global gjennomsnittstemperatur fører til at isbreer i Himalaya og på Grønland smelter. Med mer vann i sjøen stiger havet. En annen, og like viktig, faktor for havnivåstigning er høyere temperaturer i havet. Når sjøen varmes opp, utvider vannet seg.

Målinger viser at havnivået har steget med 17 cm de siste hundre åra. Utviklingen har akselerert de siste 15-20 åra, og er nå på 3 millimeter årlig.

Selv om framtidsprognosene for havstigning er usikre, og - ikke minst - omstridte, sier mange av klimaekspertene som har arbeidet med FNs klimarapporter, at havet kan komme til å stige med mer enn en halv meter fram mot år 2100.

Hvis disse prognosene skulle være i nærheten av framtidas realiteter, vil det skje dramatiske endringer for flere hundre millioner mennesker jorda rundt. Men flest mennesker vil rammes i Asia og Oseania, slår ekspertene fast.

Indonesiske myndigheter arbeider med flere forslag for å begrense skadene av havnivåstigningen. Et forslag er å gjennomføre en storstilt planting av mangrovetrær langs Indonesias strender, slik at det økte havnivået ikke skyller med seg altfor mye av jorda.

Et annet, og langt mer kostnadskrevende, tiltak er å bygge store diker langs de tettere befolkede områdene. Slike diker er allerede bygd flere steder rundt Jakarta.

BEKYMRET: Rachmat Witoelar, Indonesias miljøvernminister, ser alvorlig på de nye dystre prognosene om følgene global oppvarming kan få for landet.