FIKK VARM KLEM: - Jeg ga ham noen penger, og fikk en varm klem som takk, sier Durai Gunasegary. Han og kona Gunasegary Singam hjalp en sjømann fra Indonesia som var dumpet på land med magesår i Båtsfjord. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FIKK VARM KLEM: - Jeg ga ham noen penger, og fikk en varm klem som takk, sier Durai Gunasegary. Han og kona Gunasegary Singam hjalp en sjømann fra Indonesia som var dumpet på land med magesår i Båtsfjord. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer
Båtsfjordinger i «krabbedrama»:

- Indonesisk sjømann sendt hjem med magesår og uten penger

Ekteparet Durai og Gunasegary Singam måtte hjelpe en syk, indonesisk sjømann fra en snøkrabbebåt i Båtsfjord.

BÅTSFJORD (Dagbladet): Sjømannen var satt i land alene fordi han var blitt syk, forteller de.

Det var sommeren 2015 at telefonen ringte hos Gunasegary Singam i Båtsfjord. En bekjent på flyplassen hadde blitt bekymret for en kar fra Indonesia, men hun forstod ikke hva han forsøkte å formidle.

- Vi er fra Malaysia og forstår godt indonesisk. Min kontakt på flyplassen mente mannen hadde smerter i magen, forteller Gunasageray Singam.

Mannen hennes, Durai Singam, kjørte bilen sin ut til flyplassen for å møte sjømannen fra Indonesia.

- Jeg tok han først med inn til Båtsfjord og til en bruktbutikk der vi kjenner folk. Etter å ha samtalt mer med ham, forstod vi at vi måtte få han til sykehuset, men det ville han ikke. Han hadde ikke penger, og kunne derfor ikke betale for seg på sykehuset. Jeg sa at jeg skulle ta kostnaden med legebesøket.

Durai Singam har selv bakgrunn som sjømann både i handelsflåten og fiskeriflåten, og kjente dyp sympati for den forkomne, unge indonesieren.

LITAUEN: Denne båten hadde indonesieren med magesår jobbet på. Sommeren 2018 fant Dagbladet snøkrabbebåten «Memele» til kai i havnebyen Klaipeda. Båtens eiere var vanskelig å få i tale allerede da. Foto: Tomm W. Christiansen
LITAUEN: Denne båten hadde indonesieren med magesår jobbet på. Sommeren 2018 fant Dagbladet snøkrabbebåten «Memele» til kai i havnebyen Klaipeda. Båtens eiere var vanskelig å få i tale allerede da. Foto: Tomm W. Christiansen Vis mer

Dagbladet har i en serie artikler skrevet om indonesiske sjømenn om bord på snøkrabbeskip i Båtsfjord i 2015-2016, ansatt på «slavekontrakter». Det har ført til en rekke henvendelser fra folk som har opplevd noe de knytter til dårlig behandling av sjøfolk på snøkrabbeskipene i Båtsfjord.

På Finnmarkssykehusets avdeling i Båtsfjord fant en lege snart ut at indonesieren led av magesår. Han ble anbefalt å bli der for å få behandling, men det var ikke mulig. Den indonesiske sjømannen hadde ikke penger og måtte reise med et fly hjem til Indonesia den samme dagen.

- Han fikk med seg noen medisiner da jeg kjørte han tilbake til flyplassen, og beskjed fra legen om at konsultasjonen ikke kostet noe. Flyet hans gikk først til Tromsø og videre til Oslo og Jakarta, forteller Durai Singam.

- Vi glemmer han aldri

Han hadde tilfeldigvis noen penger fra Indonesia som han ga til sjømannen.

- Det var ikke mye, men han ble så glad at han klemte meg inderlig og godt. Vi glemmer han aldri, sier Durai Singam.

Sjømannen fortalte til de han møtte i Båtsfjord at han hadde jobbet på krabbebåten «Memele». Da han var blitt syk, ble han satt i land uten penger, men med flybillett hjem.

BLE FORBANNET: Jorid Jakobsen sier hun ble forbannet over å høre at sjømannen var satt i land uten penger og mat. Hun sendte brev til Sjøfartsdirektoratet, men har aldri fått svar. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
BLE FORBANNET: Jorid Jakobsen sier hun ble forbannet over å høre at sjømannen var satt i land uten penger og mat. Hun sendte brev til Sjøfartsdirektoratet, men har aldri fått svar. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Jorid Jakobsen er aktiv i 4H som driver bruktbutikken i Båtsfjord.

- Jeg ble så sint da jeg hørte hva han fortalte. Han snakket om 300 dollar i månedslønn, at han måtte jobbe 16 timer i døgnet, og at de ikke fikk noen penger før de kom hjem. Der skulle det være en agent som betalte dem for jobben, sier Jorid Jakobsen.

«Memele» er eid at det latviske rederiet Baltjura-serviss, som via flere ledd er eid av russere. Det er samme rederi som eier snøkrabbebåten «Kalmar», der ukraineren Dimirij Kravstjenko omkom i september i år. I en større sak i Dagbladet Magasinet for noen uker siden omtalte vi hvordan arbeidsgiveransvaret for Kravstjenko var outsourcet til et selskap på Seychellene som det ikke er mulig å få kontakt med. Enken har ikke noe sted å gå for å få svar på hva som skjedde da mannen døde eller for å søke erstatning.

FIKK IKKE SVAR: Mailen som Jorid jakobsen sendte til Sjøfartdirektoratet, ble aldri besvart. Skipsnavnet «Memele» er feilstavet.
FIKK IKKE SVAR: Mailen som Jorid jakobsen sendte til Sjøfartdirektoratet, ble aldri besvart. Skipsnavnet «Memele» er feilstavet. Vis mer

- Dette skal ikke skje

Dagen etter, 17. juli, ringte Jorid Jakobsen til Sjøfartsdirektoratet for å viderebringe det hun hadde hørt sjømannen fortelle. Hun ble bedt om å sende en epost der hun beskrev historien, noe hun gjorde umiddelart.

- Jeg var skikkelig forbanna. Vi forstod at han var dumpet helt aleine uten penger. Legen fortalte oss at han hadde magesår. Dette skal ikke skje i Norge, sier Jorid Jakobsen.

Etterpå har hun ikke hørt noe fra Sjøfartsdirektoratet. Dagbladet har vært i kontakt med den samme personen hun viser til i eposten, men han kan ikke huske denne samtalen eller eposten i dag.

Dagbladet har forsøkt å få kontakt med sjømannen fra Indonesia, men Utenriksdepartementet, den norske ambassaden i Jakarta og Utlendingsdirektoratet er alle underlagt taushetsplikt om sjømannens adresse og kontaktinformasjon.

- Det er kjempefint at arbeidsforholdene til disse sjøfolkene kommer fram i lyset. Jeg synes det er fryktelig at sjøfolk skal bli behandlet på denne måten. For det vi vet, kan det være mange som har vært i samme situasjon som han vi møtte. Det kan virke som om de ikke er verd noen ting, sier Jorid Jakobsen.

Durai Singam traff på flere sjøfolk fra Indonesia som vandret rundt i Båtsfjord someren 2015.

- De hadde ikke penger til noe som helst da de var i land. Jeg forstod på én av dem at han hadde lyst på en brus. Jeg spanderte en Cola på ham, og så at han ble nesten uvirkelig glad. Det går ikke an i dag å la mannskaper gå på land uten penger, mat og drikke. Det er en skam for alle som er ansvarlige, sier Durai Singam.

Rederiet Baltjura-serviss har ikke besvart Dagbladets henvendelser om en kommentar til saken.