Industrien krever klimagevinst før reglene er på plass

Klimaforhandlingene i Buenos Aires 2. - 13. nov. 1998

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet :på nettet har engasjert Silje Schei Tveitdal (24) som uavhengig eksperkommentator under Klima- forhandlingene. Hver dag vil hun sende hjem kommentarer og inntrykk fra Buenos Aires til Dagbladets lesere.

Silje Schei Tveitdal, f.1974, kommer fra Froland og tok artium ved Arendal Gymnas i 1993. Hun har fulgt de internasjonale klimaforhandlingene siden 1994. Tveitdal ble valgt til nestleder i Natur og Ungdom i 1994, og har ledet organisasjonen siden 1997. Tveitdal har grunnfag samfunnsgeografi og studerer for tiden sosialøkonomi ved Universitet i Oslo.

Av SILJE SCHEI TVEITDAL

Nå kjemper industrien for at de skal få ta i bruk disse fleksible virkemidlene før et skikkelig regelverk er på plass.

Når Guro Fjellanger ankommer klimaforhandlingene i morgen m hun gi et klart signal til norske selskaper:

Regjeringen vil ikke tillate at de kjøper seg utslippstillatelser gjennom investeringer i utviklingsland før regelverket er vedtatt.

Uten et regleverk for bruk av den grønne utvikingsmekanismen blir det overlatt til selskapene å vurdere hva som er gode klimatiltak.

Da er det ingen tvil om det er prisen på CO2-reduksjonene som blir stående i fokus. I verste fall risikerer vi at selskaper gjennomfører prosjekter som ikke fører til reelle utslippsreduksjoner, men likevel trekker dem fra i sitt klimaregneskap.

Flere u-land er opptatt av å få en tidlig start på den grønne uviklingsmekanismen. De trenger ny teknologi og ønsker investeringer fra vestlige selskaper velkommen.

Den rike delen av verden må ta seg råd til å overføre miljøvennlig teknologi til utviklingsland, uten at dette skal gi dem rett til å forurense mer hjemme.

Det ser nå ut til at mange beslutninger utsettes til neste klimakonferanse.

Ingen vet hvor mange år det vil ta før verden blir enige om den beste måten å redusere utslippene på. Det beyr ikke at vi kan sette oss ned og vente med å gjennomfore nødvendige klimatiltak.

Tvert i mot. Blir man ikke enige om reglene for fleksible virkemidler er det enda viktigere enn før at hvert enkelt land starter med reduksjoner hjemme.