Informasjonsutslipp

Det første store utslippet i nordområdene ble en gedigen informasjonslekkasje.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dokumentet med det nokså kronglete navnet «helhetlig forvaltning av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten» er ute til fortrolig høring. Til en eller annen i Sametinget la det helhetlig ut på tingets hjemmeside.Jeg tror ikke miljøvernminister Helen Bjørnøy har utstyrt seg med en smart informasjonskonsulent i denne saken, eller at hennes politiske rådgivere er så drevne at dette er gjort bevisst. Men det som er skjedd, er nettopp en sånn plan som slike konsulenter overbetales for å klekke ut.

Før denne lekkasjen har miljøvernerne vist til at alle tre partier i den rødgrønne koalisjonen har programfestet petroleumsfrie soner, forstått som varig vern slik vassdrag vernes for evigheten. Noe mindre enn slike, og omfattende, petroleumsfrie soner i Barentshavet vil være et svik mot miljøet, våre etterkommere og mot dagens velgere som har brakt de rødgrønne til makta, har den ene miljøtalspersonen etter den andre understreket.Observatører som ikke først og fremst driver aktiv påvirkning, har lenge spådd at sånn blir det ikke. Hver gang svarer miljøvernerne at jo, sånn må det bli. Petroleumsfrie soner er et minstekrav når målet var varig vern av alt.Så kom informasjonsutslippet i nord, og fra samme ettermiddag vet alle at i utkastet finnes ikke spor av forslag om petroleumsfrie soner. Bellona er sjokkert. Natur og Ungdom er enda mer sjokkert, mens Norges Naturvernforbunds Haltbrekken fester seg ved alle de blanke linjene og sier at dette forslaget er uferdig. Rasmus Hansson i World Wildlife Fund sier at dette er et godt utgangspunkt for debatten.Som nå er blitt en helt annen. Nå er det dokumentert at sonene er ute. De forsvant for godt på Soria Moria. I stedet vil regjeringen åpne for utstrakt petroleumsvirksomhet i de mest sårbare områdene, underlagt strenge, men ikke absolutte miljøkrav. Kursen er tilsynelatende stødig satt mot det store miljøsviket.

Men jeg lytter nøye til SVs miljøpolitiske talskvinne, Heidi Sørensen, som sier at hun ikke finner noe i dokumentet som utelukker petroleumsfrie soner. Og jeg lytter til SVs parlamentariske leder, Inge Ryan, som understreker at forvaltningsplanen verken er behandlet i partiets stortingsgruppe eller i storfraksjonen der alle regjeringspartiene deltar.Før dette utslippet lå det an til et sikkert miljøtap for SV i nord. Etter at utslippet har gitt debatten den nye referanserammen, ligger det tvert imot an til en miljøpolitisk seier for partiet som er under størst press i regjeringen.

Slik kommer det til å skje: Når miljøstatsråd Helen Bjørnøy noen dager før påske legger fram den ferdige formulerte forvaltningsplanen samme dag som oljestatsråd Odd Roger Enoksen legger fram resultatet av tildelingene i den 19.nde konsesjonsrunden, vil store, sårbare områder i dette matfatet av et økosystem, være vernet. Ikke for evigheten, såkalt «varig vern», men definitivt «langvarig» i påvente av avklarende oljevirksomhet i andre og mindre sårbare områder, og i påvente av en teknologisk utvikling som følger av denne virksomheten. Slik koples vern av de biologiske ressursene sammen med oljeselskapenes prestasjoner i området i et dynamisk samspill. Klarer de å holde sine løfter om et reelt nullutslipp, oppbygging av beredskap og miljøansvarlighet, eller ikke? Holder de løftet om teknologiske kvantesprang slik at de i framtida kan slippes inn i mer sårbare områder, eller ikke?

Vernet blir altså dynamisk og ikke et statisk, evigvarende nei som er det eneste oljebransjen og Arbeiderpartiet frykter.Et slik betinget, men omfattende vern kan SV innkassere som en miljøpolitisk seier i forhold til alle xxxx-ene og parentesene i informasjonsutslippet fra Sametinget mandag ettermiddag. Og med SV i regjeringskontorene vil partiet stå som garantisten for at vernet både blir langvarig og forsvarlig. Uten SV i regjering, ville vernet blitt både mindre omfattende, mindre krevende og av kortere varighet. Og uten SV i regjering etter neste valg kan jo alt skje!Helen Bjørnøy, Kristin Halvorsen og Inge Ryan bør i sitt stille sinn sende en varm takk til den i Sametinget som gjorde dem denne tjenesten, trolig helt gratis.