Inga (15) mister skolen

TROMSØ (Dagbladet): - Kjære undervisningsminister, dere gjør dessverre en alvorlig feil! skriver Inga Tollefsen Laupstad (15) til statsråd Jon Lilletun. Hans ja til en privat skole truer den offentlige skolen i bygda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsråden har gitt Guds Menighet lov til å etablere egen privatskole på Ørsnes. Dermed blir det for få elever igjen på grendeskolen.

Politikerne i Svolvær anker nå statsrådens godkjenning av privatskolen, og peker i vedtaket på at Guds Menighet har svært strenge regler for medlemmenes kontakt med andre mennesker:

  • Barna får ikke delta i offentlige fritidstilbud. Det er nei til idrett, musikk, teater, kino. Fjernsyn er forbudt. De feirer verken jul eller 17. mai.
  • Medlemmene kan bare gifte seg innen menigheten, prevensjon er ikke tillatt. De mener at bare medlemmene kommer til himmelen, resten av menneskeheten vil forgå i evige pinsler.
  • Menigheten er skjermet fra offentligheten, derfor er det vanskelig å oppdage vanskjøtsel eller dårlige familieforhold, påpeker formannskapet i Vågan i et enstemmig vedtak.
    Ordfører Harald E. Hansen i Vågan vil reise til Oslo for å ta saken opp direkte med skoleministeren.

    «Alle trives»


    Forstander Rainer Stokvik i Guds Menighet håper statsråden ikke lar seg presse verken av brev fra en 15-åring eller av et politisk vedtak i kommunen.
    - Respekter vårt livssyn! ber Stokvik.
    - Men er det ikke et overgrep mot deres egne barn å isolere dem fullstendig fra andre mennesker og samfunnet rundt?
    - Vi voksne deltar i arbeidslivet. Ellers har vi bygd opp vårt eget kulturtilbud, som alle trives med, sier Rainer Stokvik til Dagbladet.

    Bygda splittes


    Inga Tollefsen Laupstad (15) synes det er trist at skolen hun har gått på i fem år, blir nedlagt når Guds Menighets skole starter til høsten. Ørsnes er en grisgrendt bygd, og det er bare på skolen at elevene fra menigheten omgås andre jevnaldrende.
    - Når skoletida er over, er det som om den lille plassen deles i to, skriver hun i brevet til Lilletun.