Inga Marte Thorkildsen opplevde voldsmareritt i nabolaget

Fikk henne til å vie seg til kampen for familievoldsofre.

SKAL MAMMA DØ? - Jeg hadde en jente på fanget som spurte «tror du mamma skal dø?», forteller Thorkildsen til Dagbladet. Foto: Jacques Hvistendahl
SKAL MAMMA DØ? - Jeg hadde en jente på fanget som spurte «tror du mamma skal dø?», forteller Thorkildsen til Dagbladet. Foto: Jacques HvistendahlVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går la barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen fram regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, «Et liv uten vold», sammen med justisminister Grete Faremo og statssekretær Kjell Erik Øie i Helsedepartementet.

For Thorkildsen har kampen mot familievold en helt spesiell og personlig forhistorie: I 2001 gikk en mann amok i en leilighet i nabolaget.

«Skal mamma dø?»
Thorkildsen kom til etter at bråket hadde startet.

- En voldelig far hadde rasert leiligheten, og så sto moren og barnet der og var livredde. Jeg hadde en jente på fanget som spurte «tror du mamma skal dø?», forteller Thorkildsen til Dagbladet.

Den gangen ble hun skuffet over politiet.

- Politiet tok ikke tak i saken. De skiftet ikke lås, de fikk henne ikke på krisesenter. Jeg måtte få dem til å ta henne med til legen og på politihuset, mens jeg selv passet på jenta hele natta, forteller Thorkildsen.

- Skjellsettende
For Thorkildsen har dramaet hun opplevde vært en viktig motivasjon for henne som politiker.

- Det var en skjellsettende opplevelse, sier Thorkildsen.

Hun sier at det var denne hendelsen som fikk henne til å vie seg til kampen for ofre for familievold, og som fikk henne til å be om å bli flyttet fra Justiskomiteen til Helse- og omsorgskomiteen i 2005.

Hun ville at helsevesenet skulle ta problemet mer på alvor.

Kniv på TV-en
I tida som stortingsrepresentant hospiterte Thorkildsen hos politiet i både Oslo og Vestfold, og var flere ganger var vitne til voldsepisoder når hun var med politiet hjem til folk om natta.

Under presentasjonen for pressen igår sa hun at det har gjort inntrykk.

Etterpå fortalte hun Dagbladet om en episode i 2004, da hun ble imponert over politiets håndtering.

- Vi var ute på patrulje, og da vi kom hjem til en familie, lå det en 20-30 centimeter lang kniv framme på TV-en. Der var en rasende far, og en mor som benektet at noe hadde skjedd, og barnet var livredd og måtte trøstes. Jeg var veldig imponert over politiets håndtering, sier hun.

Barns ønsker Hun mener holdningene og kunnskapen om familievold har blitt mye bedre siden hennes egen skrekkopplevelse i 2001.

- Langt flere ser at dette er et ansvar for dem å gjøre noe med, sier Thorkildsen. 

Selv om hun mener politietterforskning og straff er viktig, er hun opptatt av at det kan være annerledes for barna.

TOPPTUNGT: Et topptungt politikerpanel la fram regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, «Et liv uten vold», på Politihuset i dag. Inga Marte Thorkildsen (f.v.), barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Grete Faremo, justis- og beredskapsminister, og Kjell Erik Øie, statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Også politidirektør Odd Reidar Humlegård var til stede. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
TOPPTUNGT: Et topptungt politikerpanel la fram regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, «Et liv uten vold», på Politihuset i dag. Inga Marte Thorkildsen (f.v.), barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Grete Faremo, justis- og beredskapsminister, og Kjell Erik Øie, statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Også politidirektør Odd Reidar Humlegård var til stede. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix Vis mer

- Barn ønsker som regel ikke at foreldrene skal i fengsel, men at de erkjenner at de har gjort noe galt og at de ikke skal gjøre det igjen, sier hun.

Vil endre holdninger
For å stoppe familievolden, vil hun lære opp nøkkelpersonell til hvordan familievold skal oppdages og håndteres - lærere, helse- og sosialarbeidere, fastleger og andre.

Dessuten vil hun forandre holdningene hos folk flest, slik at flere melder fra om familievold.

- Jeg pleier å si at «du ser det ikke før du tror det». Hvis du ikke tror at det kan skje, prøver du å finne alle mulige andre forklaringer.

- Er du ikke redd for at det kan føre til et angiversamfunn?

- Den faren ligger der allerede. Det er alltid mulig å anmelde falskt, men det viser seg å være en forsvinnende liten andel, kanskje to prosent, sier Thorkildsen.

Bjugn-saken Hun er ikke redd for en repetisjon av Bjugn-saken i 1992-1993, hvor en rekke personer ble urettmessig siktet for seksuelle overgrep mot en mengde barn, fordi blant annet forskning og spesialisering har gitt politiet og andre fagfolk en helt annen kunnskap og kompetanse om avhør av barn i slike saker.

- Men vi har fortsatt en vei å gå, sier Inga Marte Thorkildsen til Dagbladet.