Inga Martes plan mot sex-overgrep

- Mary-Ann åpnet øynene mine for samfunnets jævelskap, sier barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

MÅ SNAKKE ÅPENT: Inga Marte Thorkildsen la mandag fram tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn. Både hun og daglig leder Mary-Ann Oshaug ved Incestsenteret i Vestfold mener åpenhet er bud nummer én. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
MÅ SNAKKE ÅPENT: Inga Marte Thorkildsen la mandag fram tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn. Både hun og daglig leder Mary-Ann Oshaug ved Incestsenteret i Vestfold mener åpenhet er bud nummer én. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet):TØNSBERG (Dagbladet): Denne uka presenterte hun regjeringens 42 tiltak mot vold og seksuelle overgrep mot barn.

Incestsenteret i Vestfold var ikke et tilfeldig valgt sted da barne, - likestillings- og inkluderingsministeren mandag la fram strategirapporten «Barndommen kommer ikke i reprise».

Thorkildsen var bare 15 år da hun i 1991 så fjernsynsdokumentaren om incestofferet Mary-Ann Oshaug, som ble seksuelt misbrukt av sin far fra hun var fem år. Det skulle inspirere henne til å ta barns problemer på alvor som politiker.

- Jeg husker at jeg så programmet sammen med mamma, og jeg trodde ikke det var mulig at noen kunne gjøre noe så forferdelig mot barn. Siden den gangen har jeg vært opptatt av hvordan voksne kan forgripe seg på barn. I tillegg til Herbjørg Wassmos trilogi om Tora, har May-Ann vært den som har fått meg interessert i temaet. Dette engasjementet tok jeg med meg videre inn i politikken, forteller SV-statsråden, som representerer Vestfold på Stortinget.
Snakket åpent Daglig leder for Incestsenteret, Mary-Ann Oshaug (47), ble landskjent da hun i 1987 ga ut boka «Mary-Ann et incestoffer står frem». 12 år gammel ble hun gateprostituert og begynte med narkotika.

Seinere ble hun gift og fikk to barn, men problemene kom til overflaten da Oshaug i voksen alder begynte å snakke åpent om de vonde opplevelsene med omgivelsene sine.

- Det skjedde mye rart inne i hodet mitt på den tida. Jeg måtte forsøke å overbevise meg selv om at jeg var den samme selv om folk fikk vite hva som hadde skjedd, sier Oshaug.

Startet i kjelleren En periode var hun tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling på sykehuset i Vestfold. Der leste hun om incestsenteret i Oslo. Da Oshaug ble skrevet ut av sykehuset, bestemte hun seg for å starte opp et eget incestsenter, hjemme i kjelleren.

- Det første intervjuet jeg ga, resulterte i en førsteside i Tønsbergs Blad med tittelen: Narkoman - voldtatt av far - prostituert. Jeg var fotballtrener og skulle av gårde på trening, men jeg turte nesten ikke å gå ut. Jeg tenkte «shit, dette må jo gå», forteller 47-åringen.

I dag drifter og betjener senteret en landsdekkende døgnåpen telefon for incest- og seksuelt misbrukte og deres pårørende.

- Det har ikke vært lett å få penger til denne tjenesten. I den forbindelse har Inga Marte vært god å ha. Hun har et ekte engasjement, sier Oshaug.

 

Som ikke legger skjul på at hun ønsker at Thorkildsen fortsetter som barneminister etter valget. Selv sitter hun som bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Tønsberg.

- Et kjempeproblem Åpenhet er bud nummer én for å bekjempe vold og overgrep mot barn, mener Inga Marte Thorkildsen.

- Fortsatt sliter vi med at enkelte kommuner og skoler benekter at incest og seksuelle overgrep eksisterer hos dem. For slik er det jo ikke. Erfaringsvis har 1-2 elever i hver klasse vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. 15 prosent av jentene på videregående skole har vært utsatt for voldtekt eller voldtektliknende episoder. Det er klart at dette er et kjempeproblem. Det må vi erkjenne, ellers får vi ikke gjort noe, sier hun.

Ett av målene er å kunne gjennomføre omfangsundersøkelser uten å måtte spørre foreldrene, slik man må i dag.

- Dette vil sette slike undersøkelser i system og gi oss et bedre grunnlag for å si hvor stort problemet egentlig er, sier barneministeren.

Erfaringene fra barndommen kan avgjøre hvordan vi får det resten av livet, understreker hun.

- Vi vet at krenkede barn ofte blir syke voksne. En god eller dårlig barndom varer ikke bare livet ut, den varer i generasjoner, sier Inga Marte Thorkildsen.