Ingebrigt banket Bill

Bill Clinton var hovedtaler. Ingebrigt Steen Jensen fikk mest applaus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les også: Bill Clinton lurte fansen trill rundt

Bill Clinton skaffet i dag reklameguru og Dinamo-grunder Ingebrigt Steen Jensen et uhyre lydhørt og begeistret publikum. Konserthuset var fullpakket og angivelig over halvparten av de nesten 14000 hadde betalt billettprisen på 8000 kroner.

De ivrigste møtte fram alt i 10-tida, selv om dørene til salen ikke ble åpnet før klokka 11.30. Vi så landslagssjef Semb, komiker Thomas Giertsen Rimi-Hagen og Rune Gerhardsen, Anne Holt og Vegard Ullvang. Biskop Gunnar Stålsett velsignet også næringslivsledere, journalister og Dinamo-ansatte med sitt vennlige nærvær.

New Age

Mens publikum ventet på showet, rullet en behagelig strøm av New Age-musikk over høyttalerne. Dinamo-kloden roterte bedagelig på lerretet. Akkurat passe pompøst mens vi strevde med å få den fine gavepennen til å virke.

Multimedia-showet (i motsetning til stumfilm) startet med klipp fra Winston Churchills mest berømte tale («We shall fight on the beaches»), J.F. Kennedy erklærte seg berliner mens George Bush sr. ble litengjort med tabbeuttalelsen «Read my lips, no new taxes».

Jeltsin snublet i halvfylla og Gro proklamerte godheten typisk norsk. Vi fryktet det var godtroenheten som skulle bevises en vakker maidag i hovedstaden.

Da hadde vi ikke regnet med Ingebrigt, selvutnevnt oppvarmingsenmannsband med flipover og tusjpenn. Hans hjemmekokte foredrag om visjoner og drømmer i bedriftskulturen var gjennomført velsmakende og passe selvironisk til at latteren satt veldig løst. Steen Jensen stjeler friskt fra RBK-boss Eggen og danske framtidsforskere. Retten han serverte var kanskje ikke original, men falt absolutt i smak. Arrangøren fikk trampeklapp for prestasjonen.

Bister

Miljøbasen Frederic Hauge falt dessverre stygt igjennom. Forsamlingen sluttet helt å notere hans bistre budskap, som utvilsomt er mer enn viktig. Små glimt av begeistring kunne riktignok anes når Hauge anbefalte EU og fordømte miljøavgifter. Forhåpentligvis hindret ikke hans litt moralistisk og selvhevdende stil pengegaver fra finansfolket til Bellonas viktige arbeid.

President Bill Clintons foredrag var knapt oppsiktsvekkende. Han er en ypperlig taler, men dette manuset var litt for tydelig skrevet av andre og ble ganske upersonlig.

- Jeg arbeidet flere timer på denne talen mens jeg fløy hit, fortalte eks-presidenten fornøyd.

Budskapet var av beste nydemokratiske merke: Globalisering er godt hvis alle trekkes med. Inter-dependency, gjensidig avhengighet, er Clintons mantra. Han har masser av sjarm og et stort hjerte, selv om det knapt stemmer at han er god til å lytte, slik Clinton selv antydet.

Optimist

Framtidsoptimismen faller naturlig for rabbagasten fra Arkansas. I løpet av ti år vil kartleggingen av menneskets genom gjøre det mulig å helbrede nesten alle kreftformer, tror han. Nå gjelder det å dele framskrittet med alle, slik Brasil har klart i kampen mot aids. Clinton støttet forslaget fra FNs generalsekretær om sju milliarder dollar til en offensiv mot sykdommen.

Claus Wiese var hyret inn som utspørrer, og Clinton klappet for Claus. Samtalen var passe livlig og Clinton hevdet at han ikke deppa den morgenen han våknet som sivil borger etter åtte år i Det hvite hus. Men han skulle gjerne stilt til valg igjen, og har lite til overs for grensen på to presidentperioder.

Clinton har (heldigvis) fått mer tid til å trene på saxen og lot seg ikke lokke til å erte sin arvtaker George W. Bush. Han vil juble hvis datteren Chelsea følger foreldrene inn i politikken, men skjønner godt om hun ikke vil nærme seg den offentlige arena etter oppvekst med svært ambisiøse Bill og Hillary.

Så ble dørene åpnet og Clinton returnerte til Grand hotell. Dinamo har svidd av masse penger, men Steen Jensen scoret størst som folketaler og vekkelsespredikant. Det lønte seg sikkert.

<B>HILSTE OG SMILTE: Etter foredraget forlot en smilende Bill Clinton Oslo Konserthus. Han tok seg god tid til å hilse og skrive autografer til tilskuerne som hadde samlet seg utenfor.