SÅ ENKELT ER DET IKKE: Psykiater Synne Sørheim (t.v.) mener Breivik er utilregnelig. Kollegene Agnar Aspaas og Terje Tørrissen (t.h) mener han er tilregnelig og kan straffes. Hvem dommerne skal lytte mest til er nå det store spørsmålet. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
SÅ ENKELT ER DET IKKE: Psykiater Synne Sørheim (t.v.) mener Breivik er utilregnelig. Kollegene Agnar Aspaas og Terje Tørrissen (t.h) mener han er tilregnelig og kan straffes. Hvem dommerne skal lytte mest til er nå det store spørsmålet. Foto: Torbjørn Grønning / DagbladetVis mer

- Ingen andre har sett det Husby og Sørheim har sett

De sakkyndiges svar har ikke fjernet rettens skepsis til deres oppfatning om Breivik, skriver rettspsykolog Pål Grøndahl.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rettspsykiater og sakkyndig i terrorrettssaken Torgeir Husby uttalte 24. januar 2009 til Dagbladet at «jeg mener at en person som er strafferettslig utilregnelig må fremstå som åpenbart psykotisk for alle og enhver». Slik jeg har lest litteraturen så er dette en riktig forståelse av det strafferettslige begrepet psykose.

Det er også den fortolking Sørheim og Husby har lagt til grunn da de observerte Breivik. I rettssal 250 torsdag og fredag i uke 24 la de frem sin erklæring og svarte på en strøm av spørsmål fra kritiske aktører. Utspørringen tok ni timer. Men svarene de sakkyndige ga fjernet neppe rettens og partenes skepsis til de sakkyndiges konklusjon. Det er et klart problem at så mange har vanskeligheter med å forstå at tiltalte var «åpenbart psykotisk for alle og enhver».

Slik jeg ser det er problemet med den første erklæringen følgende: Fundamentet til de sakkyndiges konklusjoner bygger på en fortolkning av Breiviks atferd og ideer. Sørheim gjentok deres syn helt tydelig: «Han skal berge oss alle fra undergang i en kamp mellom det gode og onde. I denne kampen mener han at han har et ansvar og et kall til å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Dette ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er god pedagogikk, et tydelig og klart budskap. Men må dette være uttrykk for en grandios vrangforestilling? Da har kanskje alle andre politiske terrorister også handlet ut i fra paranoide vrangforestillinger? Ingen andre, som har vitnet i retten, enn de to første sakkyndige har fortolket tiltalte til å ha vrangforestillinger, heller ikke solide fagfolk som har observert ham på heldøgns basis over tre uker.

Vrangforestillinger kan være vanskelige å fastslå. Hvordan vet vi at tiltalte ikke bare har et forstyrret selvbilde og som har virkeliggjort sine ekstreme fantasier klekket ut på gutterommet? Det krever gode pedagogiske evner å forklare at Breivik lider av vrangforestillinger på en overbevisende måte. Jeg er usikker på om de de to første sakkyndige lyktes i dette.

Sakkyndig par nummer to forklarte seg i et ni og en halv times maratonløp på mandag for retten. Det er den lengste presentasjon av en rettspsykiatrisk erklæring jeg har vært med på noen gang. Disse sakkyndige hadde et helt annet utgangspunkt enn de første. De hadde fått med seg kritikken mot den første erklæringen og kunne justere sine metoder etter det. Den ulempe de hadde var at de møtte en Breivik som hadde justert seg og sine forklaringer for å fremstå tilregnelig.

Ulempene til tross: De sto på sitt og hadde verken funnet vrangforestillinger, hallusinose, tankeforstyrrelser eller funksjonsfall hos Breivik. Riktignok hadde Tørrissen tvilt litt, men den tvilen var over etter en 20 minutters samtale i kjelleren med tiltalte. Likefult bygger også Aspaas og Tørrissen sin vurdering av tiltalte på en fortolkning av omtrent de samme fakta som de første sakkyndige. De to sakkyndigparene tolker bare så helt forskjellig.

Lenger makter ikke dagens rettspsykiatri å komme - i alle fall i denne saken. Det må vi faktisk leve med. Men det er å håpe at senere debatter om rettspsykiatri kan lede til forbedringer i praksis, og bedre rammer for å gjøre skikkelig sakkyndig arbeid enn det vi har i dag.

Da klokken var nærmere seks på kvelden denne mandagen var de sakkyndige omsider ferdige med sin fremlegging. På vei ut traff jeg en kollega og jeg mumlet noe oppgitt med og ironisk snert at «ja, da er vel denne saken helt grei...». Kollegaen min smilte opp og sa med full overbevisning: « Jovisst, saken ER helt grei!» Da ble jeg helt paff.

Kollegaen hadde tydeligvis sett lyset. Er denne saken helt grei? Det faktum at retten har brukt flere uker med vitner, sakkyndige vitner og sakkyndige for å belyse massemorderens psyke taler vel sitt klare språk. Og, som Aspaas er inne på så sprenger kanskje saken både diagnosesystemer og utfordrer til de grader forholdet mellom jus og psykiatri.

Greit eller enkelt? Neppe.