ETTER TRAGEDIEN: Ti år etter tragedien i Milano lever Eva-Britta Thode Hansen et godt liv.   Foto: Bjørn Langsem
ETTER TRAGEDIEN: Ti år etter tragedien i Milano lever Eva-Britta Thode Hansen et godt liv. Foto: Bjørn LangsemVis mer

- Ingen andre kan hjelpe deg

Eva-Britta Thode Hansen mistet sønnen Eric (6) da et SAS-fly kolliderte i Milano for ti år siden. Nå håper hun at ofrene etter 22. juli og andre etterlatte kan lære av hennes erfaringer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HARSTAD (Dagbladet): I ti år har tannlege Eva-Britta Thode Hansen (40) ikke snakket offentlig om tragedien som rammet henne:

Hvordan hun mistet sønnen Eric (6), da et SAS-fly kolliderte på Linate-flyplassen i Milano 8. oktober 2001, og hvordan livet har vært etter at tragedien rammet den lille familien.

Etter tragedien på Utøya i sommer vil hun fortelle sin historie.

- Livet mitt liv ble revet i stykker, og alt ble forandret av en kort nyhetsmelding på Dagsnytt. Jeg håper at de som er rammet etter tragedien på Utøya også klarer å skape seg et nytt liv, sier den svenske kona til rådmannen i Harstad.

Eva-Britta fra Skåne i Sverige jobbet med doktorgraden på Tannlegehøyskolen i Oslo høsten 2001. Mandag 8. oktober skulle hun om ettermiddagen kjøre til Gardermoen for å hente sønnen Eric, som hadde vært på høstferie sammen med sin far.

- Radioen sto på i bakgrunnen, mens jeg satt hjemme på Sagene og jobbet på PC-en. Plutselig meldte Dagsnytt at et SAS-fly på vei til København hadde kollidert. Jeg skjønte med en gang at det måtte være flyet Eric og hans far var med.

Fikk støtte Kort tid etter at Dagsnytt-meldingen tok Eva-Britta seg bort til Tannlegehøyskolen.

- Kollegene mine — hele teamet til professor Tore A. Larheim ved Avdeling for kjeve- og ansiktsradiologi — hjalp meg. De fant ut hva som hadde skjedd og gjorde det de kunne for å hjelpe meg, forteller Eva-Britta ettertenksomt.

Noen timer seinere ble hun kjørt til Gardermoen, hvor SAS hadde opprettet krisesenter.

- SAS var utrolig proffe. Et kriseteam sto klart. Jeg fikk informasjon, støtte, og ikke minst hjalp de til med det praktiske.

I mellomtida hadde kjæresten Hugo kastet seg på et fly fra Nord-Norge, for å bistå henne.

Tegnet tannstatus - Jeg var helt slått ut. Det hadde gått opp for meg at Eric og faren hans var døde. Seint på kvelden forsøkte vi å spise, da kom det to menn fra Kripos bort og spurte om jeg kunne hjelpe til med identifikasjon.

- Eva-Britta samlet seg og tegnet Eric og farens tannstatus, slik at det skulle være lettere for Kripos å identifisere dem, forteller Hugo Thode Hansen.

Dagen etter, tirsdag 9. oktober, samme dag som de nye sikkerhetstiltakene etter 11. september attentatene ble innført, fløy Eva-Britta og Hugo til Milano.

- Jeg ønsket å se stedet hvor Eric ble drept. Det var viktig i sorgbearbeidelsen. Du må se stedet, slik at det ikke blir noe fjernt langt der bort som det kan være vanskelig å forholde seg til, sier Eva-Britta Thode Hansen.

Etter at det første sjokket og dødsbudskapet var kommet, og ulykken ikke lenger var førstesidestoff i aviser og på TV-nyhetene, raste verden sammen for den ressurssterke kvinnen som var i ferd med å fullføre doktorgraden.

«BESTE MINNE»: Hanne (nå snart sju år) på graven til storebroren hun aldri fikk møte. —Det er mitt beste minne, sier Eva-Britta Thode Hansen.
Foto: Bjørn Langsem
«BESTE MINNE»: Hanne (nå snart sju år) på graven til storebroren hun aldri fikk møte. —Det er mitt beste minne, sier Eva-Britta Thode Hansen. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

- Jeg havnet i senga. Jeg var slått ut. Det føltes som om jeg hadde bomull i hodet. Hjernen var opptatt med sorg og savnet av Eric.

Eva-Britta fikk hjelp. Først av en psykolog tilknyttet SAS. Deretter av en psykolog i Harstad. Men først etter kognitiv terapi — en form for psykoterapi — klarte hun å fungere normalt igjen. Det tok nesten tre år.

Perspektiver - Jeg måtte dele livet i et kort og et langt perspektiv. Først måtte jeg innse at det er lov å være syk, men samtidig bestemte jeg meg for at jeg var nødt til å komme i gang igjen. Langsiktig forsøkte jeg å tenke på hvordan livet ville være om fem år. Mitt mål ble at jeg skulle leve et fullstendig liv, og ta doktorgraden.

- Det aller vanskeligste er når du innser at ingen andre kan hjelpe deg. Ansvaret er helt og holdent er ditt eget. Selvfølgelig trenger du støtte, men du må ville det selv.

Eva-Britta fullførte doktorgraden, er etablert med egen tannklinikk, og lever i dag et godt liv i Harstad med mannen Hugo og datteren Hanne på snart sju år.

- Forskjellig behov Erfaringene til Eva-Britta Thode Hansen er at alle har forskjellig behov i en sorgfase.

- Det er viktig å tillate seg å sørge. Samtidig skal man søke hjelp, dersom man føler behov for det. Det er også viktig å ta den tid man trenger for å komme tilbake. Jeg var helt avhengig av profesjonell hjelp for å klare det.

- Hvordan skal andre — bekjente, naboer og venner — oppføre seg?

- De må ikke trekke seg unna, men heller ikke være for pågående. Det er ikke slik at en nødvendigvis må prate om tragedien. Sorg er privat, og det er ikke slik at en som blir utsatt for en tragedie absolutt vil dele det med alle. Men ta gjerne kontakt, snakk om daglig dags ting som opptar oss alle sammen, sier Eva-Britta.

- Ofte kan velmenende mennesker si: «Livet går videre». For meg var det veldig feil. Min virkelighet er at det var et nytt liv som begynte.

- Mitt liv var da barn og forskning. På 15 sekunder ble alt forandret. Jeg hadde et godt liv, det ble ødelagt. Nå lever jeg igjen, men det har jeg jobbet beinhardt for.

- Selv om det nå er ti år siden tragedien er Eric fortsatt i hodet og hjertet mitt.