Ingen bønn for KrF

De må gjerne få drive på i Akershus KrF, men noe varmere samfunn etterlater de seg i alle fall ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA JEG VÅKNET

i går morges, og hørte en stemme i radioen som sa at vi trenger en som kan utstråle varme, trodde jeg at det var morgenandakten som snek seg inn i øret. Men nei. Klokka var 06.30, og jeg fikk servert siste nytt fra bråket i Kristelig Folkeparti. Etterlysningen ga meg en uggen følelse, for det var noe med ordene mannen brukte: Vi trenger en kandidat som kan utstråle varme og sikkerhet for medlemmene våre.

Et slikt menneske kan vi alle trenge, men her ble bønnen samtidig vendt til en dom mot et annet menneske, nemlig Valgerd Svarstad Haugland. Aksjonist og styremedlem i Skedsmo Kristelig Folkeparti, Martin Bjerke-Os Vattøys ord vekket meg med sin nådeløshet. Det slo meg som sant står skrevet at denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn.

Vattøys ord var ingen morgenandakt!

Det er politisk kamp. Rå politisk kamp, ikke medieskapt, snarere frukt av jorda hvor KrF har sådd. I en nominasjonskamp er det selvsagt lov å aksjonere og å kjempe for den beste lokale kandidaten. Sånn er - og skal politikk være. Det er legitimt å kreve at kandidaten bor i hjemfylket. Det må være en real sak å mene at den sittende representanten ikke har gjort god nok jobb og derfor bør utskiftes. Så enkelt er det ikke i dette tilfellet.

NÅR DET REAGERES

med stigende forbauselse fra de fleste som er vitner til bråket, skyldes det både politiske og «kristelige» forhold.

Det politisk ukloke ligger ikke bare i Vattøys ord, men like mye i tidspunktet. Endelig kunne det bli fred for både Høybråten, Valgerd, KrF og for alle oss andre. Vi trenger sannelig en pause, alle i hop!

Da kjøres kanonene fram - igjen, og vi kan ikke annet enn å sukke som Hamsun ofte gjorde det i sine artikler: Dem om det.

Partiets politiske situasjon er blitt grundig analysert. Det er blitt lagt vekt på slitasjen ved regjeringssamarbeidet og på endringene i det som bredt kan kalles den kirkelige og kristne potensielle velgerskaren: Kulturkonflikten som en gang førte til dannelsen av partiet, går nå tvers igjennom baklandet, og vi øyner den i aksjonen mot Valgerd. Partiet herjes av en i kristen sammenheng tradisjonell verdikamp og av kraftige protester mot plasseringen i det politisk økonomiske bildet. Dette blir enda mer komplisert ved at det er skiftende allianser og linjer, nettopp fordi samlingspunktet er Vårherre og ikke vann- og kloakkavgiftene på Nesodden. Summen er imidlertid ikke til å misforstå: Partiet er i strid med seg selv.

ET ANNET

og lite belyst moment er virkningen av ordet «kristelig». Her berører vi en psykologisk side ved vår kultur og historie. Det er knyttet noen forventninger til ordet som det ikke nødvendigvis er hjemmel for i evangeliet. Med rette og urette rammes KrF av forestillinger og fordommer om det «kristelige».

Med rette fordi partiet kler seg i en drakt som for mange tilhører et annet rom. Verken kirkens geistlighet eller partiets ledere bør undervurdere disse forestillingene, gjerne omtalt som åndelig lengsel i folket.

Med urette fordi hvem som helst kan føre en politisk kamp med det kristelige som fane. Partiets politiske bruk av ordet «kristelig» er i et åpent demokratisk samfunn grei nok. Derimot bør det være et stort problem for kirken, fordi partiet står i vedvarende fare for å banalisere evangeliet, eller verre, skape falske anstøt. Det er ikke evangeliet folk tar avstand fra, men fra kristnes meninger og holdninger.

Både i kirken og i KrF er det i tiår blitt brukt svært skarpe ord med påfølgende utstøtelse og bannlysing. Uforsonligheten skiller seg ikke fra andre miljøer, den kan tvert imot være sterkere, fordi tilsynelatende kjærlige ord kan romme en formanende brutalitet.

Valgerd Svarstad Haugland har måttet tåle det meste, men har knapt fått hardere angrep mot seg enn dette - fra sine egne.

Det er blitt mindre av slike oppgjør i kirken. Episoden i Hareid er trolig en av de siste krampetrekningene på den arenaen.

Men i Akershus KrF driver de på. Noe varmere samfunn etterlater de seg ikke, og jeg undres på om ikke aksjonskomiteen mot Valgerd får høst som sådd: Ingen bønn for KrF.

503 Service Unavailable

Error 503 Service Unavailable

Service Unavailable

Guru Meditation:

XID: 254085823


Varnish cache server