Ingen er enige om hva de har forpliktet seg til. Nå kan det bli budsjettbråk

Regjeringen og samarbeidspartiene har kniven på strupen for å få på plass et grønt skifte. Men partiene er ikke enige om hva de egentlig har forpliktet seg til, og ingen vil gå like langt som forskning anbefaler. Det kan bety bråk i oktober.

SKYER I HORISONTEN: Regjeringe og samarbeidspartiene står overfor en krevende budsjetthøst, spesielt med tanke på avgifter på drivstoff. Fra venstre: Krf-leder Knut Arild Hareide, Venstre-leder Trine Skei Grande, statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp).
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
SKYER I HORISONTEN: Regjeringe og samarbeidspartiene står overfor en krevende budsjetthøst, spesielt med tanke på avgifter på drivstoff. Fra venstre: Krf-leder Knut Arild Hareide, Venstre-leder Trine Skei Grande, statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

(Dagbladet): I dag samles regjeringen og sammarbeidspartiene til Perspektivkonferansen, hvor de skal ta opp sentrale problemstillinger Norge står overfor de neste fire årene.

Dette skjer samtidig som konflikten om grønne skatter og avgifter truer samarbeidet. «En syretest på samarbeidet med regjeringen». Slik beskrev en Venstre-kilde arbeidet med det grønne skiftet overfor Dagbladet i desember i fjor.

Hele veien har Venstre vist til «forpliktelsen» i budsjettavtalen Venstre og KrF inngikk med regjeringspartiene for 2016:

«Et slikt skift skal innebære en økning av avgifter på utslipp av CO2 motsvart av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Avgifts- og skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene».

Uenighet om forpliktelse

Men bare halvannen måned før statsbudsjettet skal legges fram, er det kaos i kulissene.

De siste ukene har Dagbladet har snakket med en rekke personer i og rundt forhandlingene, og følgende bilde tegner seg:

  • Partiene er ikke enige om hvordan «betydelige reduksjoner» skal defineres.
  • Det er uenighet om det forutsetter økte CO2- og drivstoffavgifter, og i så fall hvor mye.
  • Det er uenighet om hvor nyttige arbeidsgruppenes skisser egentlig er.

Samarbeidspartienes forhandlinger i kjølvannet av grønn skattekommisjon strandet i vår, og ble løftet opp til partilederne. Deretter ble det nedsatt en gruppe bestående av partienes nestledere. Det er foreløpig ikke planlagt flere møter mellom nestlederne, men ifølge flere Dagbladet har snakket med er det ikke levert konkrete konklusjoner eller anbefalinger til regjeringen. Som DN skriver onsdag er det derimot snakk om skisser og teoretiske planer.

Gjennomgangsmelodien er som følger: Jo lengre partiene er unna hverandre nå, jo vanskeligere blir det å enes om et statsbudsjett i oktober. Det kan fort føre til heftig konflikt utover høsten.

Peker på regjeringen

Venstre-nestleder Terje Breivik mener derimot at arbeidet har vært fruktbart.

- Regjeringen har fått gode konkrete innspill fra disse to utvalgene, både muntlig og skriftlig. Nå ligger ballen hos regjeringen, sier Breivik til Dagbladet.

Ifølge forskningsleder for CICEROs klimaøkonomienhet, Steffen Kallbekken, må følgende på plass for å sikre en «betydelig reduksjon» gjennom avgifter, slik forliket legger opp til: Kutte CO2-utslipp på transport i Norge med 20 % innen 2025 for å nå Norges mål om minst 40 % innen 2030.

Og for å klare dette, må prisen for drivstoff dobles i statsbudsjettet for 2017 (se egen sak).

Men så langt er ingen av partiene villige til å gå.

Ingen klar definisjon

- Hva legger Venstre i «betydelige reduksjoner i klimautslippene»?

- Det betyr at 2017-budsjettet må bli et stort steg for at Norge skal nå målet om et utslippskutt på 40 prosent innen 2030, sier Breivik.

- Og hva innebærer det, helt konkret?

- Det er helt umulig å være konkret på tall uten å se det i sammenheng med hva merinntektene skal brukes til. Vi skal også ha reelle skatte- og avgiftskutt, grønne skattelettelser. Men det er helt uaktuelt å doble avgiftene i 2017.

- Er anbefalingene til regjeringene tydeligere enn det du svarer nå?

- Selvsagt, men det kan jeg ikke dele akkurat nå.

- Må det foreligge en økt CO2-avgift eller drivstoffavgift for at dere blir fornøyde?

- Regjeringen kjenner godt til Venstres synspunkter. Både C02- og drivstoffavgift er viktig i et grønt skatteskifte.

Ville ha ny kurs

Venstre-leder Trine Skei Grande sa til landsmøtet i vår at dette må bli «tidenes klimabudsjett», og lovte å sette hardt mot hardt. Til Dagbladet i sommer nevnte Grande noen av kravene Venstre ville stille til budsjettet. Da ramset hun blant annet opp «reelle grønne avgifter, inkludert CO2-avgift, innenfor både transport, landbruk og skipsfart»

- Er Venstre villige til å gå ut av samarbeidet hvis dere ikke blir fornøyde, Breivik?

- Det har jeg ingen kommentar til. Men en av de viktigste grunnene til at vi bidro til en ny regjering var en ny kurs i klimapolitikken. En aktiv bruk av markedet, med skatter og avgifter, er i så måte veldig sentralt.

Samferdselsminister og Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen mener partiene står nærmere hverandre nå enn tidligere, men er helt uenig i at økte CO2- og drivstoffavgifter er en nødvendighet.

- Utgangspunktet er at vi tror ikke på at økte drivstoffavgifter i dette budsjettet vil gi en langsiktig effekt på utslippene. Det er utviklingen i kjøretøysteknologi, som vil bestemme hva slags transportmiddel folk velger, og der skjer det mye spennende nå.

- Hvor utfordrende blir dette i budsjettforhandlingene?

- Det er mange saker som skal løses, og vi har åpenbart ulikt syn på hva som virker best, men det er ikke uoverkommelig. Vi har klart det før, og vi skal klare det igjen.

- Må øke drivstoffpris

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har vært en del av arbeidsgruppa som har jobbet etter sommeren.

Heller ikke han kan definere hva som ligger i «betydelig reduksjon», men Ropstad er i alle fall ikke enig i Kallbekkens ambisjonsnivå.

- Jeg er mye mer teknologioptimist enn Kallbekken, så jeg tror ikke vi må doble bensinprisen for å få til en betydelig reduksjon. Men vi må øke både CO2-avgift og drivstoffprisene, samtidig som det skal lønne seg å ta klimavennlige valg og forbrukeren skal få igjen dette i andre skatte- og avgiftsletter, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF), til Dagbladet.

- Hvor mye mener KrF at CO2-avgift og drivstoffpriser må økes for å få til en «betydelig reduksjon»?

- Vi har ikke tallfestet det, og har ingen blind tro på at det er det eneste grepet som skal få oss dit. Det er helheten.

- Må doble drivstoffpris


For få et klarere bilde av hva politikerne egentlig har har forpliktet seg til gjennom fjorårets budjsettavtale, ber vi forskningsleder for CICEROs klimaøkonomienhet, Steffen Kallbekken, forklare.

Han mener følgende må på plass for å sikre en «betydelig reduksjon» gjennom avgifter, slik forliket legger opp til.

  • Kutte CO2-utslipp på transport i Norge med 20 % innen 2025 for å nå Norges mål om minst 40 % innen 2030.
  • For å klare dette, må prisen for drivstoff dobles i statsbudsjettet for 2017

- Ettersom de fire partiene slo fast at henholdsvis avgiftsøkning og avgiftslettelse skal føre til en «betydelig reduksjon», så er det hovedsakelig drivstoff man må se på. Og hvis utslippskuttet skal skje i Norge slik Venstre ønsker, så er det dette som må på plass, sier Kallbekken.

Forskeren viser til forskning som forteller at dersom man dobler prisen på drivstoff, så vil man på kort sikt redusere forbruket med om lag 20%.

- Det sier en del om størrelsesforholdene. Det holder ikke å doble drivstoffavgiftene, man må doble prisen på drivstoff totalt.

Innenfor sekkeposten drivstoffavgifter finner man både en generell CO2-avgift som ligger på i underkant av en krone per liter drivstoff på tvers av sektorene (eksempelvis oljebransjen), og en spesifikk avgift på rundt fem kroner på bensin og under fire kroner for diesel.

- Vil et eventuelt skatte- og avgiftslette på miljøvennlig atferd gjøre at man ikke trenger å øke drivstoffpris så mye?

- Store subsidier til kollektiv transport og miljøvennlig teknologi kan gi en effekt, men dersom partiene skal oppfylle budsjettavtalen, så må mye av jobben gjøres gjennom drivstoffavgiftene. Det er mye mer effektivt for å få ned utslippene enn subsidier, sier Kallbekken.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer