Aldri har verden hatt så mange covid-19-smittede som nå

- Ingen er trygge før alle får vaksiner

Mens Norge håper å ha vaksinert store deler av innbyggerne før høsten starter, kan fattige land måtte vente helt til 2024. - Da vil viruset florere, mutere og bli enda farligere, advarer eksperter.

ENORM KRISE: India er en av verdens største covid-19-vaksine-produsenter, men har stoppet eksporten av vaksiner fordi landet nå trenger dem selv. Den siste uka har antall nye corona-smittede skutt i været, med nær 300 000 nye smittede daglig. Her brennes covid-ofre på et krematorium i New Delhi. Foto: Naveen Sharma/SOPA Images/NTB
ENORM KRISE: India er en av verdens største covid-19-vaksine-produsenter, men har stoppet eksporten av vaksiner fordi landet nå trenger dem selv. Den siste uka har antall nye corona-smittede skutt i været, med nær 300 000 nye smittede daglig. Her brennes covid-ofre på et krematorium i New Delhi. Foto: Naveen Sharma/SOPA Images/NTB Vis mer
Publisert

Norge går sakte, men sikkert mot varmere dager, vår og sommer. Går alt som FHI håper, har alle over 18 år fått sin første corona-vaksine-dose før sensommeren er omme.

- Når et samfunn opplever så sterke restriksjoner og nedstengning, er det helt naturlig at folk helst tenker på seg selv, sin familie og venner og når livet kan bli normalt igjen, sier Usman Mushtaq.

- Verre enn noensinne

Så kommer men-et: For selv om alle er klar for å åpne samfunnet igjen, er verken nordmenn eller andre vaksinerte i den rike verden (som har råd til vaksiner), trygge før alle er trygge. Altså vaksinert.

- Det er ikke mulig å hermetisk lukke land over lengre tidsperioder. Så lenge det er mye smitte et sted, er det ikke usannsynlig at viruset vil kunne mutere seg, bli mer smittsomt, gi enda farligere sykdom eller minske effektiviteten til vaksiner og behandling. Pandemien kommer dessverre ikke til å være over når alle i Norge er vaksinert, sier Mushtaq.

RÅDGIVER: Før han reiste ut i verden, var Usman Mushtaq rådgiver for både Raymond Johansen (bildet) og Jonas Gahr Støre. Han var også med å grunnla EAT med Gunhild Stordalen. Foto: NTB
RÅDGIVER: Før han reiste ut i verden, var Usman Mushtaq rådgiver for både Raymond Johansen (bildet) og Jonas Gahr Støre. Han var også med å grunnla EAT med Gunhild Stordalen. Foto: NTB Vis mer

Han er bare 31 år, men har siden corona-pandemien lammet verden rukket å jobbe flere årsverk med å få bukt med covid-19. Han blir ikke arbeidsledig med det første.

- Antall nye smittede per dag (gjennomsnittet for de siste 7 dager) er nå høyere enn noensinne under pandemien. Over 12 000 mennesker dør (i gjennomsnitt) daglig og tallet vokser raskt. Situasjonen er ganske ille, sier han.

Antall daglige covid-dødsfall er antagelig også høyere enn det registrerte 12 000 døde, siden ikke alle blir plukket opp og registrert. Som i India.

MANGE DØDE: Det dør nå så mange av covid-19 at flere indiske krematorium brenner de døde hele døgnet. Flere store byer melder om mye større kremeringer og begravelser enn landets offisielle tall. Her bæres nok et covid-offer inn i en ambulanse i New Delhi. Foto: Hindustan Times / NTB
MANGE DØDE: Det dør nå så mange av covid-19 at flere indiske krematorium brenner de døde hele døgnet. Flere store byer melder om mye større kremeringer og begravelser enn landets offisielle tall. Her bæres nok et covid-offer inn i en ambulanse i New Delhi. Foto: Hindustan Times / NTB Vis mer

Stopper vaksine-eksport

I den indiske delstaten Gujarat har gass- og vedovnene brent covid-ofre kontinuerlig siden covid-smitten entret landet. Metall-deler på ovnene har begynt å smelte av den voldsomme påkjenningen det er å skulle bli brukt 24 timer i døgnet.

- Vi kremerer hele tida. Fram til forrige måned kremerte vi rundt 20 lik hver dag... Men siden starten av april kommer det over 80 daglig, sier en ansatt ved Ramnath Ghela-krematoriumet i Surat til Al Jazeera.

Som rådgiver og stabssjef for Pakistans helseminister fra corona-pandemiens start og helt fram til nylig, vet Mushtaq godt hvor hardt covid-19 kan ramme når den først sprer seg i folkerike land.

I FELT: Her er Usman Mushtaq på jobb i Pakistan. Foto: Privat
I FELT: Her er Usman Mushtaq på jobb i Pakistan. Foto: Privat Vis mer

- Covid er en skummel sykdom, og har påvirket oss på alle mulige måter. Jeg har dessverre vært vitne til så mange tragedier. Elendighet av dimensjoner.

- Det var også tider, våren i fjor, når usikkerheten var høyest, hvor jeg var nære på å møte veggen, både fysisk og psykisk, men det var ikke noe valg. Vi måtte jobbe. Samtidig var det utrolig givende å se hvor mye vi klarte å få gjort, sier Mushtaq.

Mer penger i Oslo-budsjett

Det var i slutten av 2019 at legen fra Stovner var headhuntet til Pakistan for å bistå helseministeren med å bygge ut den store helsereformen. Pakistans offentlige helsevesen, med sine 220 millioner innbyggere, hadde før pandemien mindre å rutte med enn helsebudsjettet i Oslo by.

- Lav- og middelsinntektsland som Pakistan og India bruker en brøkdel på helse i forhold til hva vi gjør i Norge. Pandemiberedskapen var nærmest ikke-eksisterende. Samtidig er det ganske utrolig hva vi klarte å gjøre på kort tid. Selv om det aldri var optimalt, føltes det som vi bygde båten mens vi seilte, sier Mushtaq.

I FELT: Usman Mushtaq og pakistanske kolleger sjekker ut oksygentilførsel og intensivkapasitet på et sykehus i Balochistan, Quetta. Foto: Privat
I FELT: Usman Mushtaq og pakistanske kolleger sjekker ut oksygentilførsel og intensivkapasitet på et sykehus i Balochistan, Quetta. Foto: Privat Vis mer

Med et helsevesen som skal hjelpe nesten en kvart milliard mennesker, er det veldig mange pakistanere som ikke har tilgang til offentlig helsehjelp. 70 til 80 prosent av helsetjenestene i Pakistan gis i privat helsevesen. Mushtaq fikk mange telefoner og meldinger i dyp fortvilelse: Folk spurte om han kunne hjelpe dem med å få covid-syke mødre, fedre, slektninger og venner inn på sykehus for behandling.

- En dags innleggelse med respirator på privat sykehus kan komme på 8000-10 000 norske kroner for én dag. En vanlig månedslønn er på 1500 til 2000 kroner. Covid har for mange vært en fattigdomsfelle, og har ført til enda økende forskjeller i samfunnet, sier Mushtaq.

Frykter kaos

Situasjonen i Pakistan er nå «mye verre enn under den høyeste toppen i mai-juni i fjor.

- Når det ikke er tilgang til helsevesenet, så dør folk i husene sine uten å få hjelp. Situasjonen er kritisk. Det går en grense før mange nok ikke får tilgang til behandling og du ser at hele samfunnet blir destabilisert. Ikke bare i Pakistan, men i Brasil, India...

PARTNERE: Usman Mushtaq og Gunhild Stordalen startet EAT sammen. Foto: Privat
PARTNERE: Usman Mushtaq og Gunhild Stordalen startet EAT sammen. Foto: Privat Vis mer

Den negative utviklingen i verdens nest mest folkerike land, India, bekymrer også. Indiske sykehus-senger er fulle av covid-pasienter, de mangler oksygen og andre medisiner, og helsesystemet er i knestående. Det var grunnen til at Indias regjering så seg tvunget til å stoppe eksporten av covid-19-medisiner.

- India har nå over 15 millioner smittetilfeller. Denne uka var tallene over 250 000 nye tilfeller hver eneste dag, og det viser hvor fort ting kan snu. Nå sender ikke India vaksiner ut av landet fordi de har så sterkt behov for dem. Det betyr at 60 land i covax-samarbeidet får vaksine-forsinkelser på grunn av utbruddet i India, sier Dag Inge Ulstein, utviklingsminister i Norge.

Ikke én vaksine

Norges Ulstein og Sør-Afrika deler på å lede ACT-A, WHOs program for å skaffe til veie og koordinere vaksiner, tester, medisiner og beskyttelsesutstyr til landene som ikke har råd til å kjøpe dette sjøl.

- Jeg skjønner at folk i Norge lengter etter å bli vaksinert og gå tilbake til en mer normal hverdag, men det er også viktig å huske at det fremdeles er mange land som ennå ikke har fått en eneste vaksinedose, sier Ulstein.

LEDER KOORDINERING: Norges utviklingsminister Dag Inge Ulstein (nr 2 f.v) leder det verdensomspennende samarbeidet for at også middels- og lavinntektsland, som ikke har råd til å kjøpe covid-vaksiner sjøl, likevel skal få vaksiner. Foto: Utenriksdepartementet
LEDER KOORDINERING: Norges utviklingsminister Dag Inge Ulstein (nr 2 f.v) leder det verdensomspennende samarbeidet for at også middels- og lavinntektsland, som ikke har råd til å kjøpe covid-vaksiner sjøl, likevel skal få vaksiner. Foto: Utenriksdepartementet Vis mer

Skillet mellom de rikeste og fattigste landene øker enda mer under corona-pandemien. Det er nå gått over fem måneder siden britene startet sin vaksineringsprosess, mens det fremdeles er en rekke land som ikke har startet sin vaksinering.

Rike får mest

Rundt 56 prosent av menneskene som har mottatt minst én covid-19-vaksine-dose kommer fra verdens rikeste land. Hele 54 prosent av disse enten bor i Europa eller Nord-Amerika, ifølge Reuters oversikt.

- Dette er leit og usolidarisk. Alle vet at pandemien ikke blir bekjempet før alle er trygge. Det finnes veier ut, men krever reelt politisk lederskap. Ingen er trygge før alle enten er vaksinert eller at vi har en effektiv behandling, gjentar Mushtaq.

COVID-EKSPERTER: Sudhvir Singh (t.v) jobbet tidligere sammen med Usman Mushtaq i EAT. Nå er de to begge stasjonert i hver sin organisasjon i Geneve, hvor de begge har som mål å slå ned corona-pandemien. Foto: Privat
COVID-EKSPERTER: Sudhvir Singh (t.v) jobbet tidligere sammen med Usman Mushtaq i EAT. Nå er de to begge stasjonert i hver sin organisasjon i Geneve, hvor de begge har som mål å slå ned corona-pandemien. Foto: Privat Vis mer

En ny og anerkjent studie gjort av ICC, International Chamber of Commerce, viser at verdensøkonomien kommer til å tape 9,2 billioner dollar om verdens rike økonomier mislykkes i å skaffe til veie covid-19-vaskiner, og ustyret som trengs for å gi dem, til mellom- og lavinntektsland.

- Selv med full vaksinedekning i høyinntektsland som Norge, vil ulikhet i tilgang på verktøy, inkludert vaksiner for å bekjempe covid-19 i mellom- og lavinntektsland koste våre samfunn 2,4 billiarder dollar, sier Mushtaq, og fortsetter:

- Investering i ACT-A og den globale pandemiresponsen er ikke bare solidarisk, det er en nødvendighet. Her har Norge spilt en viktig rolle.

Tenåringsgraviditet og barneekteskap

Det afrikanske kontinentet ligger dårligst an når det gjelder vaksinering. Med sine 1,3 milliarder mennesker, har de kun fått 13 millioner vaksiner. Hele 73 prosent av disse vaksinene igjen, går til ti land.

- Gapet er ikke bare en moralsk fallit, men er like mye selvskading. Om vi mislykkes i å sikre en mer rettferdig fordeling raskt, blir det ikke bare nedstengninger i mellom- og lavinntektslandene. De ekstra konsekvensene er så mange, sier Ulstein.

Han viser til daglige rapporter om at corona-pandemien har en rekke følge-skader verden over, men spesielt i de mest utsatte og fattigste landene:

MISTET SKOLE: Skolebarn går på Kenya-Uganda-togskinnene, etter at skolene delvis ble gjenåpnet igjen. Ugands barn er hardt rammet under corona, med økt barneekteskap, vold og tenåringsgraviditeter. Foto: REUTERS / NTB
MISTET SKOLE: Skolebarn går på Kenya-Uganda-togskinnene, etter at skolene delvis ble gjenåpnet igjen. Ugands barn er hardt rammet under corona, med økt barneekteskap, vold og tenåringsgraviditeter. Foto: REUTERS / NTB Vis mer
  • I Uganda har over 13 millioner barn vært ute av skolen i et år. Det meldes om økning i barneekteskap, tenåringsgraviditeter og økt vold i hjemmet.
  • Også i Pakistan synes barneektekteskap å økes blant landets fattigste. Også her har skolene vært stengt i ett år.
  • Malawi opplever økning i tenåringsgraviditeter og svært unge jenter som giftes bort.
  • I Mali har covid-19-pandemien gått spesielt ut over kvinner og jenter, og «det farligste stedet å være er i hjemmet», med tenåringsgraviditet og vold.
  • Nepal: Selvmord blant unge jenter har økt med 40 prosent under pandemien.

Vil ha mer penger

Ulstein og ACT-A-alliansen har nå sendt et brev ut til de rikeste landene for å be om mer pengebistand, som er helt nødvendig om alle land skal få vaksiner, tester og annet utstyr for å bekjempe pandemien. Bare for 2021 trengs hele 22,2 milliarder dollars fra donorland.

- Her viser vi til hva landene har spyttet inn i egne økonomier i krisepakker på grunn av pandemien, og ber om at de må bidra mer. G20-landene har for eksempel bare gitt 0,25 prosent av det de har brukt i egne krisepakker. Det er ikke godt nok, sier Ulstein.

- Hvordan ligger Norge an? Lurer Dagbladet.

- Vi har bidratt med 4,6 milliarder, hvorav en del av summen har gått til innkjøp av 20 millioner vaksiner. Vi er heldige som har en økonomi som gjør at vi kan bidra. Over hele verden er det en enorm nedgang i økonomien, som flere steder er på bristepunktet. Men det er fremdeles mange som både kan og bør bidra mer, sier Ulstein.

Han legger til:

- Om du får tilbake mobiliteten, handel og investeringer igjen, har vi regnet ut at det bare tar 36 timer å få tilbake pengene som donorer må gi til ACT-A. Det kan jo høres ut som en stor løgn, men dette viser hvor mye verdenssamfunnet taper hver eneste time, og at det er pandemien som må bekjempes i fellesskap.

Århundrets krise

AKTIV: I tillegg til å jobbe i WHO, har også Usman Mushtaq flere styreverv. Blant annet i Unicef og EAT. Foto: Privat
AKTIV: I tillegg til å jobbe i WHO, har også Usman Mushtaq flere styreverv. Blant annet i Unicef og EAT. Foto: Privat Vis mer

I Norge er rundt 20 prosent av innbyggerne i ferd med å bli vaksinert. Våren og lyset er på vei, og håpet om et mer åpen samfunn gryr.

- Da er det viktig å huske på at vi fortsatt hra århundrets krise i verden, og at det også trengs en hundreårs-respons som vi er nødt til å levere på, sier Ulstein.

Samtidig understreker både han og Mushtaq at verden aldri har levert så raskt på noen krise tidligere.

Fakta Vaksine-kampen

  • Rike tar først: Høy- og middels-inntektsland, inkludert Norge, har reservert 6,2 milliarder doser, mens fattige land og det internasjonale vaksinesamarbeidet Covax totalt har reservert 1,6 milliarder doser.
  • Urettferdig fordeling: Ingen av landene med dårlig økonomi har skaffet nok vaksiner, mens et land som Canada har kjøpt nok til å vaksinere befolkningen sin fem ganger.
  • G7-landene er i rute for å vaksinere 70 prosent av sine innbyggere innen 2021.
  • Middels- og lavinntektsland vil først komme dit i 2024.
  • Verdens helseorganisasjon (WHO) opprettet Covax for å gå en rask og bred fordeling av framtidige covid-19-vaksiner.
  • Både EU og USA har hittil kjøpt langt mer vaksiner til eget bruk enn Covax-samarbeidet har klart å få inn.
  • Når corona-viruset muterer, blir vaksinene mindre effektive, som den sørafrikanske mutasjonen.
  • Kilder: Ourworldindata.org, WHO, Launch & Scale Speedometer,

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer