Ingen fare for Harry-turen

Norske og svenske myndigheter har vært forberedt på kugalskap lenge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Grønt lys for alle som har tenkt seg på Harry-tur til Sverige i helgen: det er ikke farlig å kjøpe svensk kjøtt selv etter at det første tilfellet av kugalskap er konstatert i Sverige i dag.

Og kugalskap i nabolandet påvirker heller ikke norsk kjøtt. T-ben-stek har vært forbudt i norske kjøttdisker siden januar 2005. Smittefaren sitter i ryggmarg og bein hos storfe.

- Vi har vært i kontakt med våre svenske kolleger, og det er ingen fare for handleturen til Sverige, sier overlege Hans Blystad ved Folkehelseinstituttet til Dagbladet. no.

Også avdelingsdirektør Keren Baryaacev i Mattilsynet beroliger.

- Vi har strenge tiltak for forbrukere og dyr her i landet, og funnet i Sverige gjør ikke noen endringer på det. Vi har allerede tiltakene som er nødvendig, og kugalskap i Sverige øker ikke faren for at vi får den farlige sykdommen her i landet, sier Baryaacev til Dagbladet.no.

Norge blant de få 

 Kugalskap (BSE) er konstatert i de fleste europeiske land, men ikke i Norge. Kuene får lammelser og dør, inkubasjonstiden er flere år.

Kugalskap er en dyresykdom - skrekksceneriaet er mat med BSE-smitte kan føre til menneskelidelsen Creutzfeldt-Jakobs syldom (CJS), som en inkubasjonstid på ett til to år.

 KLAR FOR HARRY-TUR  Ingen fare med svensk kjøtt tross kugalskap i Sverige, beroliger norske mat- og helsemyndigheter. Illustrasjonsfoto: Scanpix.
KLAR FOR HARRY-TUR Ingen fare med svensk kjøtt tross kugalskap i Sverige, beroliger norske mat- og helsemyndigheter. Illustrasjonsfoto: Scanpix. Vis mer

Angriper hjernen

-Den angriper hjernen og fører til rask død. Ingen typer av CJS smitter direkte fra person til person eller fra dyr til menneske uten ved å få i seg BSE-smitte fra bein i storfekjøtt. Den smittefaren har vi fjernet med å ta bort t-bone fra kjøttdiskene. Svenskene har samme regler, sier Baryaacev.

  Creutzfeldt-Jakobs sykdom ble første gang registert i 1920. Av de 175 tilfellene i verden som var registert pr. mai 2055, var 155 i Storbritannia. En av de minst vanlige typene CJS er også påvist i Norge.

Gamle dyr

Det viktigste tiltaket for å bekjempe kugalskap i Norge - og faren for CJS til mennesker via smittefarlig storefekjøtt - var forbudet mot å gjenbruk av dyreskjeletter til dyrefor, såkalt beinmel. Dette forbudet kom allerede i 1996 etter en rekke tilfeller av kugalskap i Europa.

-Den smittede kua i Sverige var 12 år gammel. Sverige innførte forbud mot beinmael i samme periode som oss, og smittestoffer lever trolig bare i gamle dyr som er vokst opp med beinmel, sier avdelingsdirektør Keren Baryaacev.