Tallblindhet er trolig like utbredt som ordblindhet.

- Dette er et problem som gjelder mange. Og det er et belastende handikap, fordi det å kunne matematikk er forbundet med det å være flink på skolen, sier konsulent Marianne Grønner i Dysleksiforbundet, som også har de tallsvake i sine rekker.

Undersøkelser antyder at ti prosent av elevene har dyskalkuli, men deres vansker er mye mindre belyst og akseptert enn de ordblindes.

- Det er altfor lite kunnskap om dette i skolen. De som har dyskalkuli mister ofte selvtilliten og havner i en svært vanskelig situasjon, fordi ingen forstår problemet deres, sier Marianne Grønner.

Gå på sosialen

20 år gamle Jon Spence har glimrende karakterer i norsk, samfunnskunnskap og liknende fag. Likevel mener samfunnet at han heller bør gå på sosialen enn å studere noe han har evner til.

- For meg stopper det midt i den lille gangetabellen. Jeg har pugget meg til mye, men den egentlige forståelsen mangler. Når jeg er i utlandet, aner jeg ikke hva ting koster omregnet til norsk valuta. Og mer avanserte regnestykker kan du bare glemme, sier Jon Spence.

Gjennom hele oppveksten har han fått høre at han er dum. Først i fjor fikk 20-åringen diagnosen dyskalkuli - manglende tallforståelse. Fortsatt tar ingen hensyn til hans handikap.

- Overalt får jeg bare høre at jeg ikke har studiekompetanse. At jeg har diagnosen dyskalkuli er det ingen som tar hensyn til, sier Spence.

Velkjent

Problemstillingen er velkjent på norske høyskoler og universiteter.

- Vi har rett og slett ingen mulighet til å utvise skjønn slik regelverket er i dag. Jeg vet at mange saksbehandlere vil gjøre unntak for enkelte søkere. Men som forvaltningsorgan må vi følge reglene, sier avdelingsdirektør Toril Johansson ved Universitetet i Oslo.

Hun har ledet et utredningsarbeid om lese-, skrive- og regnevansker. Rapporten, som nylig ble lagt fram for Utdanningsdepartementet, foreslår tiltak som kan åpne dørene for elever som Jon Spence.