Barnefattigdom:

- Ingen har gjort det bra nok

Det er i dag 115 000 fattige barn i Norge, og antallet har steget jevnt siden 2011. Marie Sneve Martinussen (R) mener det er et problem at ikke alle mottar barnetrygt. - Helt sykt, sier hun.

DEBATT: Det er 115 000 barn i Norge, og tallet øker år for år. Hvem har skylda for det? Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Barnefattigdommen har økt jevnt siden 2011, da Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg satt i rødgrønn regjering, fram til regjeringsskiftet i 2013. Det kommer fram i en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra mars 2021.

Grafen har fortsatt å øke i løpet av de åra Erna Solberg har sittet i regjering.

Mandag 6. september møttes nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, stortingsrepresentant for Høyre, Mudassar Hussain Kapur og nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, til debatt om barnefattigdom i Dagbladets valgbod.

Både Tajik (Ap) og Kapur (H) har periodevis sittet i hver sin regjering, samtidig som at barnefattigdommen har økt.

Martinussen (R) og Rødt har imidlertid vært i opposisjon de siste ti åra, og hun mener at ingen av regjeringene har gjort en god nok jobb for å sikre at barn ikke lever i fattigdom.

- Helt sykt

- Som vi ser, så er dette en utvikling som har gått i rykk og napp de siste ti åra. Jeg mener at alle som har sittet ved makten har en del av skylden, men vi ser også hvor mye grafen øker under både den rødgrønne regjeringen og dagens regjering. Ingen har gjort det bra nok, sier Martinussen.

Hun reagerer kraftig på Kapurs uttalelse om at Høyre har økt barnetrygden med 8200 kroner for barn under 6 år.

BARNETRYGD: Stortingskandidat for Rødt, Marie Sneve Martinussen, mener det er sykt at de aller fattigste familiene i Norge ikke mottar barnetrygd. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
BARNETRYGD: Stortingskandidat for Rødt, Marie Sneve Martinussen, mener det er sykt at de aller fattigste familiene i Norge ikke mottar barnetrygd. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Noe jeg syntes er helt sykt er i dag så får alle i Norge barnetrygd. De rike får, men ikke de aller fattigste, sier Martinussen.

Dette begrunner hun med at de som mottar sosialhjelp vil få trukket fra barnetrygd. Det vil være tilfellet i flere kommuner i landet, fordi de per dags dato har mulighet for å ta denne avgjørelsen selv.

- I praksis betyr det at den økningen i barnetrygden, som har kommet de aller fleste barn i Norge til gode, har ikke kommet de aller fattigste barna til gode, sier Rødts nestlederen.

Jevn økning

Det er omtrent 115 000 barn som lever i fattigdom i Norge i dag. I rapporten fra SSB kommer det fram at det har vært en jevn økning i andelen av barn som lever i husholdninger med lave inntekter, siden 2011. I 2019, før pandemien inntraff, var det 11,7 prosent fattige barn.

Siden 2000 har det dermed aldri vært så mange barn under 18 år, som lever i en vedvarende lav husholdningsinntekt.

Barn med innvandrerbakgrunn er mer overrepresentert i denne kategorien, og utgjør 6 av 10 barn, heter det i rapporten fra SSB.

ØKT: Barnefattigdommen har økt jevnt de seineste 10 åra. Det har aldri vært så mange fattige barn, siden år 2000. Grafikk: Statistisk Sentralbyrå
ØKT: Barnefattigdommen har økt jevnt de seineste 10 åra. Det har aldri vært så mange fattige barn, siden år 2000. Grafikk: Statistisk Sentralbyrå Vis mer

De rike får skattekutt

Hadja Tajik innrømmer at det ikke har blitt gjort nok for å forbedre levestandarden til de nå 115 000 fattige barna. Hun mener at det er et behov for å jobbe ordentlig med dem som har minst, men også sørge for en rettferdig fordeling.

- Det vi har sett de siste åra her nå, det er at samtidig som at barnefattigdommen har økt, så har de rikes andel av den totale formuen i landet økt. Man har ført en skattepolitikk som har ført til at de rikeste i landet har fått store skattekutt, mens de fattigste har betalt for de skattekuttene gjennom kutt i velferdsytelsene, sier Tajik.

Hun mener det har blitt ført en skattepolitikk som er egnet for å forsterke forskjellene mellom folk. Hun mener at de rikeste i landet betaler mindre skatt per tjente krone, enn det lærere og sykepleiere gjør.

INNRØMMER: Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, innrømmer at det ikke har blitt gjort nok for å bekjempe barnefattigdom i Norge siden 2011. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
INNRØMMER: Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, innrømmer at det ikke har blitt gjort nok for å bekjempe barnefattigdom i Norge siden 2011. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Programleder for Valgboden, Steinar Suvatne, påpeker imidlertid at både Rødt og Høyre er enige om at troverdigheten til Arbeiderpartiet ikke holder, fordi forskjellene også økte de tre siste åra under Stoltenberg-regjeringen.

- Hva sier du til det?

- Det er en viktig forskjell. Når man ser på tallene, så ser man at andelen barn i familier med lavinntekt, målt etter kjøpekraft, gikk ned under Stoltenberg. Den har gått opp under Erna Solberg, sier nestlederen i Ap.

- Påvirker grafen

Mudassar Hussain Kapur (H) peker på innvandring som grunn til at barnefattigdommen stadig øker.

- Det er de som representerer de tallene. Jeg mener det er viktig at barn fullfører videregående skole, og at vi får flere inn i arbeid. Vi må gjøre med på integrering og inkludering, sier Kapur.

Han påpeker imidlertid at det er en konkret grunn til at barnefattigdommen har økt under regjeringsperioden til Høyre.

INNVANDRING: Stortingsrepresentant for Høyre, Mudassar Hussain Kapur, mener at innvandring er grunnen til en stadig økning av barnefattigdom. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet.
INNVANDRING: Stortingsrepresentant for Høyre, Mudassar Hussain Kapur, mener at innvandring er grunnen til en stadig økning av barnefattigdom. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet. Vis mer

- Vi tok imot mange flyktninger som vi bosatte i norske kommuner, og det er jeg stolt av. Det vil påvirke denne typer grafer i en viss periode, sier Kapur.

Videre påpeker han at han er bekymret for at barn lever i fattigdom.

- Da Ap styrte var både formuesskatten, inntektsskatten og selskapsskatten høyere. Likevel gikk forskjellene opp. Derfor mener jeg at det går an å ha lavere skatter, og det går an å gjøre det med velferden, sier Kapur.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer