– Ingen har gjort noe gæærnt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du underviser litteraturstudenter om forskningsetikk. Hva tenker du om Fløgstad-debatten?

– I og for seg er det en interessant debatt, men den er blåst helt ut av proposjoner. Det er ikke snakk om at noen har gjort noe gæærnt. Det blir et spørsmål om høflighet, om hvordan man forholder seg overfor kildene sine. Det handler om ømme tær og såret stolthet. Jeg har ikke lest Fløgstads roman, så jeg kan ikke uttale meg om han har vært svært uhøflig, litt uhøflig eller ikke uhøflig i det hele tatt.

Pryser reagerer på at Fløgstad bruker en rekke historiske skikkelser han har forsket på, mens Fløgstad sier ingen har eiendomsrett til historiske personer. Hva er riktig?

– Ifølge loven har man bare rettigheter til sin egen fremstilling, og måten man har organisert og formulert denne på. Fakta er det ingen som har rett til. Det Pryser er sår for, er at kildemateriale som han møysommelig har brakt frem, personer som har fått historisk identitet takket være hans forskning, brukes av Fløgstad uten at han blir kreditert. Men hvis det er riktig som Fløgstad skriver, at det er andre som også har skrevet grundig om disse skikkelsene, har han ikke vært veldig uhøflig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I andre land er det vanlig med takksigelseslister i romaner, men ikke i Norge. Burde norske forfattere takket sine kilder i større grad?

– Jeg har i sommer lest historiske romaner av David Lodge og Ian McEwan, som også har handling fra 2. verdenskrig og som begge har lange litteraturlister. Det er ingenting i veien for å gjøre dette, og det ødelegger ikke for romanen.

Men Roy Jacobsen mener det å inkludere en litteraturliste i en roman vil gi kilden delansvar for det forfatteren har gjort. Er du enig?

– Nei, det er jeg ikke. Når jeg leser, leser jeg ikke bare for den estetiske opplevelsen. Jeg leser også for å få innsikt i politiske, etiske og historiske spørsmål, og får ofte lyst til å gå til andre kilder. Da er det bare fint at det er en litteraturliste der.

Fløgstad skriver at han har brukt et utall av kilder for å skape et fritt og autonomt kunstverk som dikterer sitt eget forhold til det virkelige. Hva slags kunstsyn er det han gir uttrykk for?

– I Fløgstads argumentasjon aner du et romantisk kunstsyn som hevder at romanen er autonom og hevet over virkeligheten. Men romanen er ikke gitt en gang for alle. Fløgstad refererer til Lukian og litteraturhistorien etter ham, men Lukian skrev ikke romaner. Det var først på 1960-tallet dokumentarismen oppstod innenfor romangenren. Synet på romanen forandrer seg hele tiden, den finnes ikke som en fast størrelse i den platonske idéverden. En materialist som Fløgstad er fullt klar over dette.

Det er i denne debatten blitt trukket paralleller til saken der Karsten Alnæs ble beskyldt for plagiat i sin «Historien om Europa». Er den parallellen relevant?

– Nei. Alnæs-saken handlet om å rappe andres formuleringer. I denne debatten synes jeg jeg leser mellom linjene at Fløgstad ikke synes Prysers formuleringer er verd å rappe.