«Ingen har sluppet meg inn i varmen og vist meg tillit.»

Da Johnny Olsen oppsøkte Dagbladet lørdag for å bekjenne at han sto bak to bombeattentat og hadde hemmelige våpenlagre i Vestfold, fortalte han også om livet sitt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OM Å VÆRE UTSTØTT:

- Jeg har sittet i fengsel halve livet. Her har jeg fått venner som ikke har det reineste rullebladet i landet. Det har ført meg inn i andre kriminelle grupper, sier 41-åringen som i lang tid ble omtalt som «Norges farligste mann».

- Ingen på utsiden av murene har kunnet akseptere hva jeg har gjort. Ingen har sluppet meg inn i varmen og gitt meg tillit. Det er kanskje ikke så rart at folk ikke stoler på meg, men det fører til at det er lett å oppsøke folk med samme bakgrunnen, forteller Olsen.

Han har hatt flere kjærester, og har ikke sett sin sønn på sju år.

- Jeg har et barn på 12 år jeg ikke får se, og har ødelagt mange forhold på grunn av det livet jeg har levd. Livet er en lidelse, og man må bare prøve å gjøre det beste ut av det.

41-åringen har skiftet navn for å slippe koblingen til sin kriminelle løpebane. Olsen forteller at blitzerne de siste åra har skjønt at han har tatt avstand fra sine tidligere nasjonalistiske venner og at han derfor har fått gå i fred.

OM DE HEMMELIGE VÅPNENE:

Olsen ble i fjor idømt fire måneders fengsel for ulovlig besittelse av våpen og ett tilfelle av vold. Dommen har ikke blitt omtalt i media.

Ifølge 41-åringen ventet han på å komme inn til soning da han tok kontakt på lørdag.

- Jeg har aldri solgt våpen - bare kjøpt. Og våpnene har blitt holdt internt, hevder Olsen.

Han sier at han på det meste har hatt fire AG3-geværer og fem maskinpistoler.

- Våpnene jeg har kjøpt er blitt finansiert gjennom gaver på rundt 35000 kroner fra folk i miljøet og trygd jeg har mottatt i mange år, sier han.

Hans forsvarer Fridtjof Feydt vil nå forsøke å få Olsen inn til ordinær soning mens han avventer etterforskningen av bombeangrepene på 90-tallet som han nå har innrømmet at han sto bak .

OM NORSKE NYNAZISTER:

Tidligere har det blitt spekulert i at Olsen og hans tidligere trosfeller fikk støtte eller ble styrt av høyreekstreme grupper i andre land. Dette avviser den drapsdømte 41-åringen.

- Tyskere og dansker forsøkte å rekruttere oss, men ga opp etter at de skjønte at vi ikke ville underkaste oss deres ordre. Vi ville være selvstendige og har alltid vært det, sier Olsen.

Han mener at det nasjonalistiske miljøet i Norge var på høydepunktet på midten av 1990-tallet og at det på det meste besto av opptil 100 personer.

Olsen mener likevel at miljøet ikke er så godt organisert som det mediene har rapportert.

- Det er alltid en fare for at media gjør ekstremistene til mystiske utbrytergrupper. Mange unge blir nok nysgjerrige og oppsøker miljøet. Mest har det handlet om mye rølping og festing, sier han.

OM TROEN PÅ GUD:

Det var etter å ha sett den kontroversielle filmen «The Passion of The Christ» lørdag formiddag at Olsen bestemte seg for å legge alle kortene på bordet.

- Jeg har i mange år hatt dårlig samvittighet for alt det vonde jeg har gjort. Men da jeg så filmen, var det et vitnesbyrd om at jeg måtte fortelle politiet alt jeg har gjort, sier Olsen.

Den tidligere profilerte nynazisten forteller at han fått med seg at filmen er omstridt.

- For meg handlet filmen om det gode her i livet. Volden er ikke spekulativ. Den har en mening og formidler et budskap om nåde, kjærlighet og tilgivelse. For meg var filmen et signal fra Gud, sier Olsen.

Derfor valgte han å melde seg for politiet å fortelle om bombeattentatene mot Blitz og sine private «beredskapslagre».

- Dette har ikke vært noen lett avgjørelse. Jeg har tenkt på det i mange år. Jeg har de siste åra studert alle verdensreligioner og kommet fram til at det kristne budskapet passer best for meg, sier Olsen.

Likevel ønsker han ikke å tilknytte seg noen menighet:

- Det passer ikke for meg å ha en tro som er satt i system. Jeg har aldri hatt noen sans for autoriteter. Jeg er en individualist og ingen skal få æren for at jeg selv gjør opp for hva jeg har gjort. Dette har vært en kamp med meg selv.