Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ingen homofile har fått adoptere stebarn

Over halvannet år etter at lesbiske og homofile som lever i partnerskap fikk rett til stebarnsadopsjon, er ingen adopsjoner blitt innvilget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stortingets vedtak om at homofile som har hatt inngått partnerskap har rett til stebarnsadopsjon, trådte i kraft 1. januar 2002. Likevel er ingen adopsjoner hittil blitt innvilget.

- Dette er et bedrageri mot barna, sier Karen-Christine Friele til NTB.

Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) har ansvaret for behandlingen av adopsjonssøknader. Ingen av de rundt 15 søknadene om stebarnsadopsjon for homofile eller lesbiske er hittil blitt innvilget av forvaltningsorganet, som er underlagt Barne- og familiedepartementet.

- Like regler

Seksjonssjef Morten Stephansen i Barne- og adopsjonsseksjonen i BUFA sier at søknadene fra homofile og lesbiske behandles etter like regler som andre adopsjonssaker. Enkelte søknader er avslått, og andre er fortsatt til behandling hos BUFA.

- Noen av avslagene er påklaget, men ingen av sakene er endelig avgjort. Jeg ønsker ikke å kommentere dette nærmere før sakene er blitt ferdigbehandlet, sier Stephansen til NTB.

Statssekretær Odd Anders With i Barne- og familiedepartementet sier til NTB at departementet utarbeidet nye retningslinjer for stebarnsadopsjon i desember 2002.

- Mye må avgjøres

- Det er mye som skal avgjøres før en beslutning kan fattes. Først og fremst må farskapet til barnet avgjøres. Dersom farskapet hemmeligholdes, vil dette ta tid. Hovedbudskapet må være at barnets beste ivaretas, sier han.

With sier at det må fastslås om forholdet mellom adopsjonssøker og partner er stabilt.

- Dersom de har vært partnere i under to år, er ikke denne stabiliteten bevist. Da kan det imidlertid legges til grunn at de eventuelt har vært samboere tidligere, sier han.

Statssekretæren påpeker at det ikke er noen aldersgrense for hvor gamle barna må være når de kan adopteres bort, men at det er en fordel at barna selv kan tilkjennegi hva de mener om en adopsjon. Ved en adopsjonssøknad vurderes det blant annet også om søkeren har et behov for rettslig tilhørighet til barnet.

- Vurderingen av disse og andre punkter tar tid, sier With.

Kunstig inseminasjon forbudt

- Mange kvinner som lever i lesbiske partnerskap er blitt gravide ved hjelp av kunstig inseminasjon. Da er det vel ikke mulig å kartlegge farskapet?

- Nei, men dette er forbudt etter norsk lov. Det er viktig å ivareta farens rettigheter, og barnet har også krav på farskontakt, understreker han.

With sier at foreløpig er ingen adopsjonssaker blitt politisk behandlet i departementet.

Karen-Christine Friele, som har kjempet for lesbiske og homofiles rettigheter siden 1963, sier det er forferdelig at ingen homofile har fått lov til å adoptere stebarn.

- Benytter alle smutthull

- Dette viser hvordan regjeringen, i tråd med sitt eget livssyn, benytter alle smutthull for å unngå at stortingsvedtaket iverksettes etter intensjonen, sier hun til NTB.

Friele mener det er galt å hevde at heterofile og homofile blir behandlet likt..

- Dersom en gift kvinne får barn, blir mannen hun er gift med automatisk betraktet som far til barnet. Slik er det ikke når en kvinne i et partnerskap blir gravid. Ofte er disse kvinnene blitt gravide ved hjelp av donorsæd, og da har de ingen far som stiller opp. Det blir da hyklersk å snakke om barnas rettigheter når adopsjon avvises, sier Friele.

(NTB)