HENTES TILBAKE: Ingvil Smines Tybring-Gjedde er den eneste som har vært beredskapsminister i Norge. Nå hentes hun inn av partileder Siv Jensen for å lede Fremskrittspartiets nye beredskapsutvalg. Foto: Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HENTES TILBAKE: Ingvil Smines Tybring-Gjedde er den eneste som har vært beredskapsminister i Norge. Nå hentes hun inn av partileder Siv Jensen for å lede Fremskrittspartiets nye beredskapsutvalg. Foto: Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Ingen kan slå seg på brystet

Fremskrittspartiet setter ned et eget utvalg for å styrke norsk beredskap. Etter seks år med ansvar for den samme beredskapen i regjering. Til arbeidet henter partiet inn Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

Publisert

- Jeg tror ingen skal slå seg på brystet og si at beredskapen har vært perfekt. Den var på ingen måte perfekt før 22. juli – etter seks rødgrønne år. Er den perfekt nå? Nei, sier Frp-leder Siv Jensen.

Fremskrittspartiet satt med ansvaret for justisdepartementet og finansdepartementet sammenhengende i over seks år fram til januar 2020. Partiet ønsket også en egen samfunnssikkerhets- og beredskapsminister i 2019 – og fikk det i Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

I tillegg var nestlederne Sylvi Listhaug og Terje Søviknes folkehelseministre.

- Er det ett parti som har ansvaret for hvordan Norge sto rustet da coronapandemien kom til Norge, er det Fremskrittspartiet. Eller er det onde tunger?

- Det må gjerne komme onde tunger. Vær så god, sier Jensen.

Urolig statsråd

Fremskrittspartiet setter nå ned et eget beredskapsutvalg som skal ledes av Norges første beredskapsminister Smines Tybring-Gjedde.

- Dessverre er jeg foreløpig Norges eneste, sier hun.

- Nettopp pandemi topper listen over hva som både er sannsynlig og alvorlig av det som kan ramme oss. Hva gjorde du for å forberede Norge?

- Mange av de utfordringene vi sitter med nå så vi ville bli en utfordring og var en del av det jeg ville presentere i samfunnssikkerhetsmeldingen. Det var meningen at den skulle legges fram sammen med langtidsplanen for Forsvaret for nettopp å se statssikkerhet og samfunnssikkerhet som to sider av samme sak, sier Smines Tybring-Gjedde, som påpeker at beredskap ofte vil falle inn under flere statsråders ansvarsområde.

- Ikke minst var jeg svært aktiv opp mot de andre fagstatsrådene ved å påpeke det jeg var urolig for. Helse ligger under helseministeren, men også under kommunalministeren. Vannsikkerhet er et annet eksempel der det er flere statsråder med ansvar og der både stat, fylke og kommune har ansvar. Hvem som har ansvar for hva, var noe jeg jobbet aktivt med.

- Norge hadde ikke nok smittevernutstyr da coronaen kom. Hvordan var det mulig?

- Det å prioritere lik beredskap for alle typer hendelser over hele landet er umulig. Vi har ikke kapasitet. Derfor var det viktig for meg da jeg var statsråd å øke samhandlingen og utnytte ressursene vi har, sier Smines Tybring-Gjedde.

SKUFFET: Frp-leder Siv Jensen er skuffer over Høyre i Moria-saken. Reporter: Jørgen Gilbrant. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Hul kritikk

- Så du gjorde ikke noe konkret når det gjelder beredskapslagre og sikre at Norge hadde nok smittevernutstyr for en pandemi?

Her tar partileder Siv Jensen ordet:

- La meg si at det har vært gjort mye gjennom veldig mange år. Regjeringen har i den tiden vi satt i den hatt mange diskusjoner med Stortinget om beredskap. Kritikken som tidvis har kommet fra de andre partiene har vært hul, sier Jensen, før hun fortsetter.

- Det er egentlig ikke norsk beredskap som har vist seg fra sin verste side under pandemien. Det som ser ut til å være det største problemet er de økonomiske konsekvensene. At folk ikke får penger. Det har faktisk vist seg å være det mest alvorlige. Mye har vist seg å fungere ganske godt. Så får vi se på evalueringen. Er det svakheter? Åpenbart. Så tror jeg alle er enige om at vi har mange diskusjoner foran oss, sier Jensen.

Listhaug: - Burde vært bedre

Tidligere folkehelseminister Sylvi Listhaug er i dag Frp's finanspolitiske talsperson. Hun viser til at hun la fram handlingsplanen for et bedre smittevern i fjor høst.

Debatten den gang gikk på ansvarsfordelingen mellom kommune, fylke og stat – der opposisjonen ved Ap og Sp etterlyste en nasjonal handlingsplan.

- Jeg mener fortsatt god ledelse i kommunene er den viktigste faktoren når det gjelder smittevern utenfor sykehussektoren. Å påstå at pandemien ville vært håndtert bedre dersom Stortinget hadde fått flertall for en nasjonal handlingsplan i fjor, er det reneste vås, sier Listhaug, som likevel kommer med en innrømmelse:

- Det er ingen tvil om at beredskapen kunne og burde vært bedre på et nasjonalt plan, sier Listhaug.

Kriseloven

Sylvi Listhaug satte i 2018 i gang arbeidet med en kriselov som kunne tre i kraft når det er stort behov for raske avgjørelser i pågående kriser. Forsøket på å få love gjennom strandet imidlertid etter mye kritikk.

Midt under coronakrisen kom regjeringen med en midlertidig kriselov – coronaloven. Loven fikk først opposisjonens støtte før ting ble snudd på hodet etter at det ble offentlig kjent hva loven innebar. Loven ville gitt utstrakte fullmakter til regjeringen til å gjennomføre inngripende tiltak.

- Vi gjorde endringer på coronaloven nettopp for å passe den inn i en demokratisk drakt. Veldig mange sa at det ikke er i krisetider man bør lage kriselover. De må man faktisk lage før det er en krise. Nå kan vi definitivt sette oss ned i kjølvannet av coronakrisen og se hvordan man lager kriselover for framtida. Regjeringen mente dette godt, men Stortinget ville det altså annerledes og løste dette veldig bra ved å gi Stortinget mer makt, sier Jensen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer