Frykter for helsehjelpen til demenssyke:

- Ingen kapasitet å gå på

Nasjonalforeningen for folkehelsen er svært bekymret for at smittesituasjonen vil føre til en forsterket bemanningskrise, og frykter for nødvendig helsehjelp til demenssyke. Pårørende er allerede utslitt.

BEKYMRET: Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen frykter at hjelpen de de mange tusen demnessyke her til lands vil blir sterkt redusert på grunn av smittesituasjonen. Allerede ringer mange pårørende til foreningen og forteller at de er utslitt. Foto: John Trygve Tollefsen / Nasjonalforeningen for folkehelsen
BEKYMRET: Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen frykter at hjelpen de de mange tusen demnessyke her til lands vil blir sterkt redusert på grunn av smittesituasjonen. Allerede ringer mange pårørende til foreningen og forteller at de er utslitt. Foto: John Trygve Tollefsen / Nasjonalforeningen for folkehelsen Vis mer
Publisert
LES ALT OM CORONA

- Forrige nedstenging gikk veldig hardt ut over personer med demens. Både tilbud og helsehjelp ble borte. Denne gangen kan det bli enda verre, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen til Dagbladet.

Hun er svært bekymret for bemanningen i den kommunale helseomsorgen.

Årsaken er at Norge nå har et svært høyt smittetrykk, som kan føre til at viktig helsepersonell kan bli sittende isolert eller i karantene.

- Det er ingen kapasitet å gå på her, så vi er opptatt av at regjeringen nå må snu seg fort rundt, og sikre at de mest sårbare får nødvendig helsehjelp.

- Kritisk

Dagbladet skrev lørdag 18. desember at de kommunale helsetjenestene er stadig mer presset over store deler av landet. Blant annet er tilgangen på personell og kritisk kompetanse opplevd som utfordrende i 177 - kritisk i elleve.

I Norge er det over 100 000 personer som har diagnosen demens. Gruppen utgjør over 80 prosent av beboere på sykehjem, mens 60 prosent av pasientgruppen bor hjemme.

PRESSET SITUASJON: Om det blir mangel på helsepersonell som følge av smitte, vil det kunne gå hardt utover personer med demens, advarer Nasjonalforeningen for folkehelsen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
PRESSET SITUASJON: Om det blir mangel på helsepersonell som følge av smitte, vil det kunne gå hardt utover personer med demens, advarer Nasjonalforeningen for folkehelsen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

Nasjonalforeningen for folkehelsen har via «demenslinjen» mottatt flere henvendelser fra pårørende som er svært bekymret over situasjonen og tida framover. Mange er allerede utslitt på grunn av mangel på hjelp, forteller Gerhardsen.

- Vi vet at situasjonen allerede er svært presset, og får vi høye smittetall blant helsepersonell eller i deres omgivelser, så er det veldig kritisk.

Alvorlig

- Det er vanskelig å forutsi hvor galt det kan bli. Historier fra Danmark, som har ligget noen uker foran oss gjennom hele pandemien, om så stor mangel på helsepersonell at smittede blir bedt om å stille på jobb, bekymrer oss, sier Gerhardsen.

Hun mener situasjonen i Danmark bør være en advarsel, og at regjeringen må få på plass andre løsninger.

- Det er alvorlig nå, og vi må ha bedre beredskap. Vi kan ikke sitte og vente for å se om det går bra eller ikke. Planen må være klar nå.

BOOSTER: FHI-direktør Camilla Stoltenberg om den økende graden av sykehusinnleggelser av personer i aldersgruppen 45-64 år. Video: Signe Elise Stenersen / Reporter: Marthe Lien Vis mer

Vil ha tiltak

Det viktigste regjeringen nå kan gjøre, er å hente inn helsepersonell fra andre sektorer, mener Gerhardsen.

- Vi må mobilisere utdannet helsepersonell som i dag jobber med andre ting, samt studenter og pensjonister, sier hun og fortsetter:

- Vi må også forsterke støtteapparatet. Vi vet at helsepersonell gjør mye som de ikke trenger å gjøre, som å måke snø, pynte til jul og ordne med mat. Det må andre nå gjøre, for å avlaste og sikre at helsekompetansen brukes der den trengs.

- Hvilke sektorer skal helsepersonellet hentes fra?

- Det er mange med helsefaglig bakgrunn som jobber med andre ting, og de må vi få på jobb. Og så må det komme på plass avtaler som gjøre at folk kompenseres for å stille opp.

Hun etterlyser også fortgang i teknologiske løsninger, som kan frigjøre viktig kapasitet.

- Som for eksempel sengesensorer, som gjør at både medarbeidere på sykehjem og ansatte i hjemmetjenesten ikke trenger å kikke innom til pasienten mange ganger hver natt.

Her henger kommunene ikke med i den teknologiske utviklingen, og tjenesten brukes altfor lite, mener hun.

- Jobber med tiltak på lengre sikt

Dagbladet har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om hva de tenker om Nasjonalforeningen for folkehelsens forslag til tiltak, og hva de tenker om situasjonen Gerhardsen beskriver.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en e-post til Dagbladet at det har vært særlig bekymring for personer i sårbare livssituasjoner under pandemien.

- Vi jobber for fullt med tiltak på lengre sikt. Et av regjeringens viktigste mål er å sikre nok fagfolk med riktig kompetanse i helsesektoren. Vi har derfor nylig oppnevnt en egen helsepersonellkommisjon hvor partene i arbeidslivet er representert. Kommisjonen skal foreslå tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde fagfolk i helse- og omsorgstjenesten. Eldreomsorgen i Norge trenger også nytenkning og endring, så dette står høyt på regjeringens agenda. Når vi lever lengre, vil flere også leve med demens. Da må vi rigge tjenestene våre på nye måter, sier Rønning-Arnesen.

INNLEGGELSER: FHI-direktør Line Vold tror antallet sykehusinnleggelser kan bli høye om smittetrenden fortsetter å øke. Video: Signe Elise Stenersen Reporter: Marthe Lien Vis mer

- Skal ikke isoleres

Hun er klar på at strenge smitteverntiltak har rammet både tilbudet til de som bor hjemme, samt at det har påvirket hvordan sykehjem og andre heldøgns omsorgstilbud drives.

- Ensomhet og sosial isolasjon er en alvorlig konsekvens av strenge smitteverntiltak, som vi ser på med stort alvor. Mange har strukket seg langt, vært kreative i hvordan man kan nå ut og vi vet at pårørende har gjort sitt ytterste for å balansere det å skjerme med fortsatt å være til stede for sine nærmeste, sier Rønning-Arnesen.

Regjeringen har bevilget særskilte midler for å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltakene, og har også styrket kommuneøkonomien med 2, 5 milliarder, slik at kommunene kan innrette tjenestene sine enda bedre, forteller hun.

Rønning-Arnesen peker på at de også har tydeliggjort råd og anbefalinger om besøk, og at regjeringen har understreket at eldre og demenssyke ikke skal isoleres.

- Coronapandemien kan medføre utfordringer for kommunene når det gjelder personellsituasjonen. Kommunene gjør en enestående jobb fra dag til dag med å håndtere de sidene av pandemien som er tettest på folks hverdag. Helsedirektoratet kan bistå kommuner med råd og veiledning til rekruttering.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer