Norge i farlige Mali:

Ingen kommer forbi Runa (21)

Vaktsoldat Runa står i første rekke for å beskytte det norske bidraget i verdens farligste FN-oppdrag «MINUSMA».

VÅKENT BLIKK: Som vaktsoldat i Forsvaret må man alltid være klar for angrep, spesielt i krigsherjede Mali. Reporter: Jeanette N. Vik. Foto: Forsvaret Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Veibomber, terrororganisasjoner, rakettangrep og miner er bare noen av farene som truer soldatene på verdens farligste FN-oppdrag.

Runa (21) er på sitt aller første oppdrag etter 18 måneders verneplikt i Forsvaret, og har i tre måneder beskyttet det norske flybidraget mot angrep.

«Camp Bifrost» er omringet av store sandbarrikader med piggtråd på toppen, og i hvert eneste hjørne står høye tårn. Ingen uvedkommende kommer forbi Runa på vakt. I tillegg til å beskytte leiren, passer hun på det store Hercules-flyet som Norge har med på oppdrag i Mali.

- Jeg jobber som vaktsoldat. Det er en viktig rolle som må være på plass og jeg føler virkelig at jeg er en del av bidraget.

Hun valgte selv å søke på stillingen og har sammen med de andre soldatene brukt seks måneder på å trene seg opp i forkant av oppdraget.

JULETRADISJON: Fredag 11. desember gjennomførte forsvaret sin tradisjonelle julestjerneformasjon med F-35 og F-16 fly. Se de spektakulære bildene her. Reporter: Jostein Sletten / Dagblade TV: Foto: Forsvaret Vis mer

- Jeg tenker vi er tøffe alle sammen, som setter oss selv i denne situasjonen. Dersom man velger å reise ned hit, så sier det noe om deg som person. At du har mot til å gjøre noe bra for andre, selv om du setter deg selv i risiko. Det står det respekt av.

I tillegg til de vanskelige fysiske kravene for å være med på et slikt oppdrag, så sier Runa at den største utfordringen har vært det mentale.

- Når det går godt, så skjer det ingenting, men vi må likevel være påskrudd. Det å være på vakt i 12 timer kan slite på deg over en lengre periode, fordi man alltid må være på og klar.

Opptatt av sikkerheten

Mali er nesten fire ganger større en Norge i areal, og over halvdelen er dekket av ørken. Infrastrukturen er dårlig, avstandene store og risikoen for angrep langs veiene gjør det vanskelig for lokalbefolkningen. Det er farlig for soldater å ferdes rundt, spesielt i nord.

LANGE AVSTANDER: Det norske detasjementet har base i Bamako, og flyr med personell og forsyninger langt opp nord i landet. Foto: Google maps / Dagbladet.
LANGE AVSTANDER: Det norske detasjementet har base i Bamako, og flyr med personell og forsyninger langt opp nord i landet. Foto: Google maps / Dagbladet. Vis mer

- Det verste som kan skje er at vi begynner å slurve på ting. Da kan vi miste kontrollen og få et angrep som vi kunne merket mye tidligere, men som da kan føre til at vi mister liv, sier den unge vaktsoldaten.

Med transportflyet Hercules C-130J frakter det norske teamet personell og forsyninger til ulike baser rundt i landet. På det lengste flyr de i 2,5 timer opp til landsbyen Tessalit, ganske langt nordøst i Mali.

Runa synes det er helt avgjørende at Norge bidrar i det farlige FN-oppdraget.

- Det er superviktig. Det er veldig dårlige veier her, så det at vi har et fly her som kan frakte materiale og personale på mye kortere tid enn det ville tatt å kjøre, tror jeg utgjør en god del for dem som er her nede.

VIKTIG OPPDRAG: Styrkesjef Jens Bolstad starter ofte tidlig på morningen med å planlegge dagens flyoppdrag. Foto: Forsvaret
VIKTIG OPPDRAG: Styrkesjef Jens Bolstad starter ofte tidlig på morningen med å planlegge dagens flyoppdrag. Foto: Forsvaret Vis mer

Et stort ansvar

- Det verste som kan skje for NORTAD lll, er at vi mister folk og fly - i den rekkefølgen, sier oberstløytnant Jens Bolstad (47) til Dagbladet.

Hans er styrkesjef for hele det norske detasjementet. I tre måneder har han hatt ansvaret i Mali, hvor de norske soldatene daglig utsetter seg for høy risiko ved å levere flybidrag til FN-oppdraget Minusma.

- Den største faren for oss er når vi er ute og flyr, og vi er på de FN-basene som vi flyr til. Det går jo da på overraskelsesangrep med bombekastere eller raketter som blir skutt inn mot flyplassen.

- Skjer det?

- Ja, det skjer, men vi klarer ikke å si at det er akkurat mot flyplassen, men det er i hvert fall mot militære installasjoner dit vi flyr. Det skjer. De er gjerne i nærheten av hvor vi opererer.

Styrkesjefen er opptatt av sikkerheten ute på oppdrag og har derfor tre hovedfokus, som han alltid tenker over når han starter dagen.

- Det er meget viktig for meg at vi ivaretar egen sikkerhet, samtidig som vi leverer for Minusma. Det andre er sikkerheten på basen, at vi føler oss trygge i «Camp Bifrost». For at vi skal kunne holde på med det her over tid, så er jeg også helt avhengig av at vi har god trivsel.

Den norske styrken har base nær hovedstaden Bamako, hvor det er relativt roligere enn i nord.

- Vi er stolte av bidraget vårt her nede, sier han når Dagbladet ringer.

Et land i krise

- Det maliske styresettet sliter med å ivareta sikkerheten til folket og holde kontroll på landet sitt. Slik som jeg ser det, så kommer det til å vedvare. De har begrenset med ressurser til å ivareta egen sikkerhet, forteller styrkesjefen om situasjonen på nåværende tidspunkt.

For å hjelpe myndighetene i Mali kom FN inn i 2013. Siden den gang har også Norge bidratt. Dette er tredje gang Norge stiller med et flybidrag til Minusma; de første to gangene var i 2016 og 2019.

FN-operasjonen skal bidra til å gi lokalbefolkningen en tryggere hverdag, samt bedre vilkår for demokrati, sikkerhet og økonomisk vekst.

- En ting er at vi kan levere last på timer, mens det på landeveien vil ta uker. Det er farligere å ferdes på landeveien her enn det er gjennom lufta, sier Bolstad.

Dette bidrar Norge med:

  • Ett C-130J Hercules transportfly fra desember 2020 til mai 2021. Transportbidraget heter NORTAD III (Norwegian Tactical Airlift Detachment) og består av rundt 70 personer – inkludert flybesetning, teknikere og annet støttepersonell.
  • Ni norske personer som drifter leiren «Camp Bifrost», like utenfor hovedstaden Bamako. Dette har Norge gjort kontinuerlig siden 2016.
  • Seks norske offiserer i MINUSMAs militære hovedkvarter i Bamako. Norge har hatt personell ved hovedkvarteret siden 2013.

Kilde: Forsvaret

Flere falne soldater

På grunn av den høye risikoen er flere soldater blitt drept på oppdrag for Minusma enn på noen andre FN-oppdrag. Siden 2013 har 241 soldater mistet livet og derfor blir det ofte omtalt som verdens farligste FN-oppdrag.

- Noe av årsaken til det, er at de som opererer i nordområdene daglig utsetter seg for angrep fra terrororganisasjoner. Det er miner, det er «improvised explosive devices», det er rakettangrep, og til dels andre komplekse angrep som høyner risikoen betraktelig. Av den grunn, så taper man også liv. Sånn er det med konflikt og krig - det er utfordrende.

HØY TEMPERATUR: Vaktsoldatene i Camp Bifrost må alltid være fokusert, selv om gradestokken kryper opp mot 40 grader i Mali. Foto: Forvaret.
HØY TEMPERATUR: Vaktsoldatene i Camp Bifrost må alltid være fokusert, selv om gradestokken kryper opp mot 40 grader i Mali. Foto: Forvaret. Vis mer

For å redusere risikoen for angrep og flere falne soldater har Bolstad en god del risikoreduserende tiltak innad i det norske detasjementet. Han mener de er godt forberedt dersom noe skulle skje.

- Vi har eget beskyttelsesutstyr, både i flyet og på kropp. I tillegg har vi med det som heter AMPT (Air Mobile Protection Team), som ivaretar sikkerheten til besetningen og til dels flyet. Dersom noen skulle prøve å angripe det, så har vi kraft til å kjempe imot.

Bolstad har opplevd mye på de rotasjonene han har vært i Mali og synes de involverte i Minusma blir mer og mer profesjonelle i sitt virke.

- Dette ser vi i det daglige, men det er klart det er trist å se og å følge med på at vi mister soldater fra andre nasjoner i Minusma her.

Skryt fra høyere hold

Mali er kjent for sine farlige og dødelige angrep. I 2013 ble fem nordmenn drept i en gisselsituasjon, etter at terroristgrupper fra Mali tok seg inn på et Statoil-anlegg i nabolandet Algerie.

Så langt er ingen nordmenn skadd i dette oppdraget.

Dagbladet har forsøkt å få et intervju med den øverste operative styrkesjefen for hele Minusma-operasjonen i Mali, general Dennis Gyllensporre. I en uttalelse sendt via Forsvaret beskriver den svenske generalen Norges bidrag som «uvurderlig».

- Vi er helt avhengig av taktiske transporter for å kunne gjennomføre daglige operasjoner. Våre sivile kollegaer er også avhengig av at vi kan forsørge dem på ulike måter og transportere personell til ulike steder.

Styrkesjefen sier bidraget har vært spesielt viktig for å sikkerhetsstille mobiliteten innenfor Minusma og at samarbeidet har ført til effektive operasjoner.

Får reise hjem

Selv om det norske teamet snart skal reise hjem, fortsetter arbeidet til FN i det krigsherjede landet.

- For Minusma, så er det to strategiske prioriteringer som preger vårt arbeid. Det første er å fortsette og arbeide for en positiv utviklingen i nordre Mali og implementere fredsavtalen som fortsatt gjelder, og å finne fredelige løsninger for å forbedre sikkerheten i sentrale Mali, sier Gyllensporre i uttalelsen.

HERCULES: Det store lasteflyet som har bidratt i FN-oppdraget får snart vende nesa hjem mot Norge. Foto: Forsvaret.
HERCULES: Det store lasteflyet som har bidratt i FN-oppdraget får snart vende nesa hjem mot Norge. Foto: Forsvaret. Vis mer

Den 15. mai tar et nytt detasjement fra Portugal over for den norske flystyrken. Vaktsoldat Runa gleder seg veldig til å komme hjem til Norge og utelukker ikke at det blir flere liknende oppdrag i framtida.

- Jeg trives jo godt, så man skal aldri si aldri. Jeg får se om det kommer noe som passer. Det får tiden vise.

FN-operasjonen «MINUSMA».

MINUSMA (The United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali) ble vedtatt 25. april 2013.

FN-misjonen ble bedt om å støtte politiske prosesser i Mali, samt å utføre en rekke sikkerhetsrelaterte oppgaver. Blant annet å sørge for sikkerheten til sivilbefolkning, støtte nasjonal politisk dialog og forsoning, bistå i reetableringen av statlige myndigheter og gjenoppbygging av sikkerhet, samt å fremme og beskytte menneskerettighetene i landet.

MINUSMA har per mars. 2020 totalt 15 209 uniformert personell tilknyttet operasjonen, hvor 13 289 er militært personell. I tillegg er et hensiktsmessig antall sivilt personell tilknyttet operasjonen.

Kilde: Forsvaret, FN.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer