KLAR TALE: Psykolog og professor Tillmann von Soest er blant de få som har forsket på selvfølelse og plastisk kirurgi i Norge. Han stiller spørmål ved skjønnhetsfagfeltet, etter at Dagblad-journalist Therese Doksheim (innfelt) fikk tilbud om kosmetisk kirurgi. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
KLAR TALE: Psykolog og professor Tillmann von Soest er blant de få som har forsket på selvfølelse og plastisk kirurgi i Norge. Han stiller spørmål ved skjønnhetsfagfeltet, etter at Dagblad-journalist Therese Doksheim (innfelt) fikk tilbud om kosmetisk kirurgi. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Ingen krav om psykisk vurdering før en kosmetisk operasjon. - Det bør det være

Dagblad-journalist kunne fettsuges for 37 900.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet):  - Nå «skal man» være slank, veltrent med synlige muskler, og man skal ha store bryster. Det er ikke lett for alle kvinner å oppnå det, sier Tilmann von Soest til Dagbladet.

Fettsuging for 37 900 Han er psykolog og professor ved Universitetet i Oslo, og forsker på nordmenns forhold til kosmetisk kirurgi.

- Særlig er kroppspresset synlig for mødre: de skal jo bli så slanke som mulig rett etter fødselen. Man skal ikke ha rynker - det å se ung ut er positivt - og idealet blir framstilt hele tida gjennom media, sier han.

Det er 15 år siden Magasinet-journalist Jane Throndsen avslørte holdningene i den norske skjønnhetsindustrien. Hun veide 62 kilo og var 1.76 høy. Likevel ble hun tilbudt fettsuging for 25 000 kroner.

I dag - 15 år senere - ville Dagbladet utforske om holdningene har endret seg siden dengang.

Journalist Therese Doksheim oppsøkte tre klinikker i Oslo. Med en vekt på 60 kilo og 1.70 centimeter, kunne hun fettsuges for 37 900 kroner.

DEN GANG DA: Magasinets første utgave, 23. oktober 1999.
DEN GANG DA: Magasinets første utgave, 23. oktober 1999. Vis mer

LES HELE SAKEN: - Det er unødvendig. Men om du virkelig ønsker det, kan vi fettsuge deg for 37 900 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er overrasket, men sier det kan komme av et svært uheldig ideal:

- Nordmenn flest, og generelt folk i den vestlige verden, har et utseende som det biologisk sett ikke er noe galt med. Men vi har et skjønnhetsideal blant unge kvinner som ikke alle kan oppnå: man skal være slank, veltrent og ha store bryster, sier Von Soest.

«Det er ikke forsvarlig» Vi vet lite om hvor mange - og hvilke - nordmenn som som legger seg under kniven hvert år. Tall fra Statistisk Sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse fra 2008 viser at nesten fem prosent av nordmenn har fått utført en kosmetisk operasjon de har betalt for selv.

Menn som legger seg under kniven ser ut til å være en helsemessig ressurssterk gruppe. Kvinnene, derimot, har dårligere fysisk og psykisk helse, ifølge undersøkelsen.

Tilmann von Soest ser slik på det:

- HVIS DU ØNSKER DET: ...«kan vi fettsuge deg. Men tenk deg nøye om», sa kirurgene til journalist Therese Doksheim. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
- HVIS DU ØNSKER DET: ...«kan vi fettsuge deg. Men tenk deg nøye om», sa kirurgene til journalist Therese Doksheim. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer

- En kirurg er ikke ekspert på psykiske problemer - og i Norge er det ikke krav om psykisk vurdering før kosmetiske operasjoner. Kanskje skulle leger som får inn en person som i utgangspunktet ikke har noen avvik, være mer observant på om det ligger noe psykisk bak ønsket om å opereres? spør psykologen.

- Når de får inn en pasient der de tenker at han eller hun ikke kommer til å se annerledes ut etterpå, så synes jeg de må si «det gjør vi ikke, det er ikke forsvarlig», sier han.

På slutten av 90-tallet var det store operasjoner, som brystoperasjoner og fettsuging, som var i vinden. Nå har såkalte light-behandlinger, som botox, rynkebehandlinger, laserbehandlinger og til og med vaginal oppstramming kommet i tillegg.

- Et marked - Vi ser at pasienter helst velger de inngrepene som ikke krever kirurgi eller kniv. Samtidig ser vi også en økning i brystoperasjoner og fettsuging - og i tida framover kommer omtrent halvparten av det vi gjør til å være postbariatrisk kirurgi  - kirurgi som strammer opp løs hud hos pasienter som har slanket seg mye.

Von Soest husker Magasinet-reportasjen fra 1999.

- Jeg husker jeg tenkte «hva får folk til å la seg operere av fri vilje? Hvorfor bruker de så mye penger og utsetter seg for en operasjon, bare for å fikse på utseendet? Det gjorde meg interessert i å drive med dette, sier psykologen.

- Bransjen er et marked. De prøver å selge et produkt, samtidig som det skal ligge en medisinsk vurdering til grunn for å ta avgjørelsen om å operere eller ikke, sier han. 

- Høyt etikknivå Ayman Zaccaria er leder i Norsk forening for Estetisk Plastikkirurgi (NFEP). Han sier de etiske reglene for hvem som kan opereres og ikke, er strenge.

- Norske kirurger har et veldig høyt etikknivå, sammenlignet med andre land, og sier nei til omlag 60 prosent av de som  kommer til konsultasjon, sier han.

- Hvor mye må en kirurg vite om pasienten, før de kan si ja eller nei til operasjon?

- Det er et godt spørsmål. Kirurgen må være trygg på at pasienten har realistiske forventninger. Vil operasjonen de ønsker gjøre dem glad? Er de friske og økonomisk stabile? Mistenker man at det kan ligge psykiske problemer i bunn, må man be om at pasienten tar med seg en bekreftelse fra sin fastlege om at man er frisk og ikke behandles for psykiske problemer, sier Zaccaria.

- Mange tror de vil bli perfekte.