Ingen krav om psykisk vurdering før en kosmetisk operasjon. - Det bør det være

Dagblad-journalist kunne fettsuges for 37 900.

KLAR TALE: Psykolog og professor Tillmann von Soest er blant de få som har forsket på selvfølelse og plastisk kirurgi i Norge. Han stiller spørmål ved skjønnhetsfagfeltet, etter at Dagblad-journalist Therese Doksheim (innfelt) fikk tilbud om kosmetisk kirurgi. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
KLAR TALE: Psykolog og professor Tillmann von Soest er blant de få som har forsket på selvfølelse og plastisk kirurgi i Norge. Han stiller spørmål ved skjønnhetsfagfeltet, etter at Dagblad-journalist Therese Doksheim (innfelt) fikk tilbud om kosmetisk kirurgi. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet):  - Nå «skal man» være slank, veltrent med synlige muskler, og man skal ha store bryster. Det er ikke lett for alle kvinner å oppnå det, sier Tilmann von Soest til Dagbladet.

Fettsuging for 37 900 Han er psykolog og professor ved Universitetet i Oslo, og forsker på nordmenns forhold til kosmetisk kirurgi.

- Særlig er kroppspresset synlig for mødre: de skal jo bli så slanke som mulig rett etter fødselen. Man skal ikke ha rynker - det å se ung ut er positivt - og idealet blir framstilt hele tida gjennom media, sier han.

Det er 15 år siden Magasinet-journalist Jane Throndsen avslørte holdningene i den norske skjønnhetsindustrien. Hun veide 62 kilo og var 1.76 høy. Likevel ble hun tilbudt fettsuging for 25 000 kroner.

I dag - 15 år senere - ville Dagbladet utforske om holdningene har endret seg siden dengang.

Journalist Therese Doksheim oppsøkte tre klinikker i Oslo. Med en vekt på 60 kilo og 1.70 centimeter, kunne hun fettsuges for 37 900 kroner.

DEN GANG DA: Magasinets første utgave, 23. oktober 1999.
DEN GANG DA: Magasinets første utgave, 23. oktober 1999. Vis mer

LES HELE SAKEN: - Det er unødvendig. Men om du virkelig ønsker det, kan vi fettsuge deg for 37 900 kroner.

Han er overrasket, men sier det kan komme av et svært uheldig ideal:

- Nordmenn flest, og generelt folk i den vestlige verden, har et utseende som det biologisk sett ikke er noe galt med. Men vi har et skjønnhetsideal blant unge kvinner som ikke alle kan oppnå: man skal være slank, veltrent og ha store bryster, sier Von Soest.

«Det er ikke forsvarlig» Vi vet lite om hvor mange - og hvilke - nordmenn som som legger seg under kniven hvert år. Tall fra Statistisk Sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse fra 2008 viser at nesten fem prosent av nordmenn har fått utført en kosmetisk operasjon de har betalt for selv.

Menn som legger seg under kniven ser ut til å være en helsemessig ressurssterk gruppe. Kvinnene, derimot, har dårligere fysisk og psykisk helse, ifølge undersøkelsen.

Tilmann von Soest ser slik på det:

- HVIS DU ØNSKER DET: ...«kan vi fettsuge deg. Men tenk deg nøye om», sa kirurgene til journalist Therese Doksheim. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
- HVIS DU ØNSKER DET: ...«kan vi fettsuge deg. Men tenk deg nøye om», sa kirurgene til journalist Therese Doksheim. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer

- En kirurg er ikke ekspert på psykiske problemer - og i Norge er det ikke krav om psykisk vurdering før kosmetiske operasjoner. Kanskje skulle leger som får inn en person som i utgangspunktet ikke har noen avvik, være mer observant på om det ligger noe psykisk bak ønsket om å opereres? spør psykologen.

- Når de får inn en pasient der de tenker at han eller hun ikke kommer til å se annerledes ut etterpå, så synes jeg de må si «det gjør vi ikke, det er ikke forsvarlig», sier han.

På slutten av 90-tallet var det store operasjoner, som brystoperasjoner og fettsuging, som var i vinden. Nå har såkalte light-behandlinger, som botox, rynkebehandlinger, laserbehandlinger og til og med vaginal oppstramming kommet i tillegg.

- Et marked - Vi ser at pasienter helst velger de inngrepene som ikke krever kirurgi eller kniv. Samtidig ser vi også en økning i brystoperasjoner og fettsuging - og i tida framover kommer omtrent halvparten av det vi gjør til å være postbariatrisk kirurgi  - kirurgi som strammer opp løs hud hos pasienter som har slanket seg mye.

Von Soest husker Magasinet-reportasjen fra 1999.

- Jeg husker jeg tenkte «hva får folk til å la seg operere av fri vilje? Hvorfor bruker de så mye penger og utsetter seg for en operasjon, bare for å fikse på utseendet? Det gjorde meg interessert i å drive med dette, sier psykologen.

Kosmetisk kirurgi:

Kosmetisk kirurgi er inngrep som kun foretas for å «forbedre» eller «forskjønne» utseendet, ikke av medisinske grunner.

I Norge skal slike operasjoner ikke ha noen relasjon til Folketrygden, pasienten selv må bære alle omkostninger.Avgrensningen mellom inngrep utført på en såkalt «kosmetisk indikasjon» og en «medisinsk indikasjon» er langt fra skarp, og krever i stor grad en vurdering.

I praksis betyr dette at her i landet opereres ingen på kosmetisk indikasjon ved våre vanlige sykehus, alt slikt gjøres privat, og stort sett utelukkende som dagkirurgi.

Kilde: Store norske leksikon
.

- Bransjen er et marked. De prøver å selge et produkt, samtidig som det skal ligge en medisinsk vurdering til grunn for å ta avgjørelsen om å operere eller ikke, sier han. 

- Høyt etikknivå Ayman Zaccaria er leder i Norsk forening for Estetisk Plastikkirurgi (NFEP). Han sier de etiske reglene for hvem som kan opereres og ikke, er strenge.

- Norske kirurger har et veldig høyt etikknivå, sammenlignet med andre land, og sier nei til omlag 60 prosent av de som  kommer til konsultasjon, sier han.

- Hvor mye må en kirurg vite om pasienten, før de kan si ja eller nei til operasjon?

- Det er et godt spørsmål. Kirurgen må være trygg på at pasienten har realistiske forventninger. Vil operasjonen de ønsker gjøre dem glad? Er de friske og økonomisk stabile? Mistenker man at det kan ligge psykiske problemer i bunn, må man be om at pasienten tar med seg en bekreftelse fra sin fastlege om at man er frisk og ikke behandles for psykiske problemer, sier Zaccaria.

- Mange tror de vil bli perfekte.

Etiske retningslinjer for kosmetisk kirurgi:

§1. Pasientens beste må alltid være det overordnede hensyn for virksomheten. Den behandlende lege må aldri utføre tjenestene ut fra pasientens ønske om en spesiell behandling uten at legen ut fra en helhetsvurdering mener at dette vil være til pasientens beste.

§2. Preoperativ vurdering av pasienter må ikke delegeres til konsulenter fra andre yrkesgrupper.

§3. Dersom legen i sine samtaler og undersøkelser får mistanke om at psykiske forstyrrelser påvirker pasientens ønske om et spesielt inngrep, må det utøves særlig aktsomhet. Ved tvil bør pasientens faste lege kontaktes forutsatt at pasienten gir sitt samtykke til dette.

§4. Dersom pasienten får avslag på ønsket om en operasjon vil dette alltid være begrunnet i kirurgens totalvurdering av hva som er i pasientens beste interesse. Årsaker til at et inngrep blir frarådet kan være pasientens fysiske eller psykiske helse, alder, vektproblemer, urealistiske forventninger til resultatet eller andre forhold.

Kilde: Teres Medical Group.

Dette sier kirurgene i ettertid: - Du var veldig insisterende

Dagbladet ringer de tre kirurgene og forklarer at besøket var research til en reportasje om kosmetisk kirurgi.

Kirurg Helge E. Roald sendte reporteren hjem med et hefte med «informasjon om fettfjerning (liposkulptur)» og et skriv om en eventuell operasjonsdag - med «avtalt pris: kroner 25 900,- lipoabdomen + evt. flanker 12 000».

Han sier at han uansett gjorde sitt beste for å forsøke å få reporteren til å ikke fettsuges.

- Jeg sa til deg at «dette trenger du ikke», og prøvde å overtale deg til å skjønne at det ikke var nødvendig, sier kirurgen ved Teres Colosseum.

 

- Mulighet for forbedring

Armene og lårene nektet han å gjøre noe med.

- Men det er ikke medisinsk kontraindisert å fettsuge magen din. Psykisk er det heller ikke motforestillinger, og siden du framla det som et kompleks du hadde, mente jeg at det var mulighet for forbedring.

Han synes Dagbladets tilnærming er uredelig.

- I et forsøk på å framstille andres virksomhet som uetisk, bruker Dagbladet selv en metode som oppfattes som tvilsom, sier han.

- Hvorfor ga du et konkret tilbud til meg, hvis du mente jeg var fin nok?

- Når du får med tilbud er det for at du skal vite hva det faktisk koster. Det er en viktig del i avgjørelsesprosessen for folk i din situasjon. Det er ikke som å kjøpe et klesplagg, det koster mye penger. Vi ønsker ikke at du skal føle deg totalt avvist når du går herfra, du har krav på en ordentlig vurdering, sier han.

- Insisterende

Roald var med på å utforme bransjens etiske retningslinjer. Han er også tidligere leder i Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi.

- Du var meget insisterende. Jeg tenkte som så at «hvis du uansett skal operere deg, så vil jeg at du skal gjøre det her - hvor jeg er sikker på at du får det beste mulige resultatet», sier kirurgen, som står 100 prosent inne for sin vurdering.

Marius Barstad ved Fornebuklinikken sa blankt nei til å endre på Dagbladets utsendtes mage, lår og armer.

- Det forundrer meg at du har fått andre svar andre steder, men dessverre er det slik. Når du kommer hit og sier du har et problem som jeg mener ikke eksisterer, så er det min oppgave å si «nå tar du feil», i stedet for å fyre oppunder, sier han.

- Det handler om etikk. Mange vil påstå at vi er uetiske som i det hele tatt eksisterer, men vi mener vi er sannferdige og prøver å rettlede pasienter ved å fortelle dem om muligheter og komplikasjoner, sier Barstad.

Dr. A. Kalaaji ved Oslo Plastikkirurgi tilbød å fjerne flankefettet og sa han muligens også kunne fjerne litt overflødig magefett.

- Uheldig og feil

Han er gjort oppmerksom på Dagbladets dokumentasjon fra konsultasjonen, men står fast ved at det er feil. 

- Det er uheldig at du har misoppfattet det jeg vi om flankene. Du mottok ikke skriftlig bekreftelse, resept eller informasjon om inngrepe. Vi ba deg gå hjem og tenke deg godt om. Vi tilbød deg aldri operasjon, sier han. 

- At vi har ytret at vi har ledig kapasitet før jul betyr ikke at vi har godkjent deg som kandidat til operasjon, sier Kalaaji.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer