Ingen krav til importmerking

Mye av den importerte maten ender som råstoff i norske ferdigvarer uten at forbrukerne blir informert. Landbruksminister Kåre Gjønnes sier det er uaktuelt å pålegge produsentene å endre praksis.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå vil importen av storfekjøtt fra Botswana komme opp i 2000 tonn i år. I henhold til WTH-avtalen kan det i tillegg importeres 700 tonn.

På toppen av det kommer et betydelig kvantum smuglerkjøtt som ingen har kontroll over.
Ifølge markedssjef i Norsk Kjøtt Arild Sæther går 80 prosent av kjøttet fra Botswana som produksjonskjøtt, og ender i pølse og farse. Resten selges som rent kjøtt.

Men det er ingen krav til at pølsene eller biffen som selges skal være merket med at råvarene er importert.

Landbruksmyndighetene har heller ingen planer om å pålegge produsentene å oppgi dette, selv om importert kjøtt er en potensiell smittekilde.

- Vi har en ordning med positiv merking der varer som bare inneholder norske råvarer kan merkes Godt Norsk. Men vi har ingen planer om at varer som inneholder importert kjøtt skal merkes, sier han.

Landbruksminister Kåre Gjønnes mener kontrollen med kjøttimporten er like god som på norsk kjøtt og at det derfor ikke er noen fare for smittespredning.
- Det er samme kvalitetskontroll på kjøtt som blir importert. Alt kjøtt fra Botswana blir salemonellakontrollert, sier han.

Nylig undertegnet Gjønnes sammen med de andre nordiske landbruksministrene en handlingsplan for å hindre spredning av matsjukdommer til Norden.

- En felles nordisk holdning vil gjøre at leverandørene blir klar over at vi har en høy oppmerksomhet på dette, og dermed hindrer en gjentakelse av det som skjedde i Sverige, sier landbruksminister Gjønnes.