Ingen løsning etter fem år

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da NATO startet å bombe i Kosovo for fem år siden, kalte statsminister Kjell Magne Bondevik innsatsen for «en begrenset militær aksjon». Selve bombekrigen varte i 77 dager, og fremdeles står NATO-styrkene i landet. Onsdag var 250 av de norske soldatene i landet engasjert i forsøk på å hindre folkemengder i å begå overgrep i den etniske konflikten som fortsatt ikke er løst. Urolighetene begynte i en splittet by, men spredte seg raskt til hele provinsen. 22 mennesker mistet livet. 20 av de norske soldatene ble lettere skadd. Og NATO sender forsterkninger til Kosovo for å hindre nye uroligheter som likevel helt sikkert vil oppstå. NATO-styrkene har i de siste fem åra klart å holde konfliktene noenlunde under kontroll, men de kan ikke trekke seg tilbake. Uten NATO-styrkene på plass vil det bryte ut borgerkrig.

Dette er den brutale virkeligheten som statsminister Kjell Magne Bondevik, og mange med ham, ikke hadde klart for seg da NATO engasjerte seg i Kosovo for å stoppe de serbiske styrkenes etniske rensing av provinsen. Verden er full av konflikter som likner de etniske motsetningene i Kosovo. Noen av dem vil kreve langvarig innsats av militære styrker. Men det finnes ikke nok soldater å sette inn overalt. NATOs ressurser er strukket til bristepunktet på grunn av forpliktelsene på Balkan etter konfliktene der på nittitallet i forrige århundre, og innsatsen i Afghanistan i dette århundret. Flere medlemsland har også sendt styrker til Irak.

KFOR-styrken der de norske soldatene tjenestegjør i Kosovo, gjør en god og viktig jobb i arbeidet for ro og orden etter overgrep og krigshandlinger. Men stående styrker i landet er ingen varig løsning. I Kosovo og i en rekke av de andre pågående konfliktene i verden, må arbeidet intensiveres for å finne varige, sivile og fredelige løsninger som partene kan respektere. På dette området er mangelen både på folk, penger og ideer enda mer akutt enn mangelen på soldater. Det er dessverre en av forklaringene på den nye oppblussingen av den etniske konflikten i Kosovo. Det bør tas som en lærepenge.