Ingen med ansvar?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den amerikanske 11. september-kommisjonen har lagt fram sin rapport. Etter 20 måneders etterforskning av etterretningsorganisasjonenes arbeid før angrepene mot World Trade Center og Pentagon, er rapporten blitt en blanding av sviende kritikk og frikjenning. Her er altså noe for enhver smak og ethvert politisk formål.

Kommisjonen påpeker alvorlige institusjonelle svakheter og mangler, og at det ved ti forskjellige tilfeller var klare indikasjoner på at et angrep ville bli i iverksatt. Hvis man hadde tatt de nødvendige forholdsregler ut fra de etterretningsopplysningene som da forelå, kunne angrepene ha vært avverget, mener kommisjonen. Fire slike muligheter var til stede under president Bill Clinton, mens seks av dem ble lagt fram etter at president George W. Bush var valgt.

Kommisjonen frikjenner imidlertid både president Clinton og president Bush for de feil som ble begått, og som bidro til at angrepene uhindret ble iverksatt. I stedet får de ansiktsløse etterretningsorganisasjonene skylda. Kommisjonen konkluderer med at den viktigste feilen som ble begått, var mangelen på fantasi til å forestille seg hva som ville skje hvis etterretningene ikke ble fulgt opp. «Vi tror at lederne ikke skjønte alvoret i truslene som forelå,» heter det i rapporten. Men selv om de ikke skjønte alvoret, og angrepene kom som et sjokk, burde de ikke ha kommet som en overraskelse, sier kommisjonens leder, eksguvernør Tom Kean. Han sier at i september 2001 hadde regjeringen, Kongressen, og mediene mottatt klare varsler om at islamske terrorister hadde planer om å drepe et stort antall amerikanere.

Nylig avgåtte CIA-direktør George Tenet varslet også om faren for slike angrep i et memo allerede i 1998. Da gjorde han det klart at man fra da av måtte anse seg i krig mot terrorister og at «ingen ressurser eller mannskap måtte spares i denne kampen». I lys av alle advarslene framstår den klare frikjenningen av presidentene Clinton og Bush som en manglende vilje til å plassere ansvaret der ansvaret hører hjemme.