Ingen myk favn

Høyre har denne gang valgt å gjøre seg lekker for urbane velgere, ikke for sentrumspartiene. Partiets budsjettalternativ er koboltblått med skattelettelser i milliardklassen og tilsvarende øksekutt i sykelønn, landbruk og bistand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyre er altså ingen myk favn for Bondevik, hvis budsjettforliket med Ap strander. Parlamentarisk leder i KrF, Einar Steensnæs, hadde knapt lest forslaget før han tok avstand fra det i sterke ordelag. «Høyre finansierer skattelettelser med innstramminger for de syke, de arbeidsløse og folk i distriktene. Det er ikke særlig solidarisk,» konstaterer mannen som ikke kan se bort fra at han må be Høyre om godt vær seinere i høst.

  • For Høyre er de pågående forhandlingene mellom regjeringen og Ap en glimrende anledning til å vise seg fram som et klart blått alternativ. Valgresultatet har gitt Høyre-toppene blod på tann. Appell og synlighet er viktigere enn å posisjonere seg for et nytt budsjettforlik. Man satser på at folk vil ha mer av det samme: Mer til skole, mer til veier, skattelettelser og valgfrihet.
  • Og før vi kommer til kuttene, låter det hele besnærende for folk i farten. Skatte- og avgiftslettelser på 8,9 milliarder kroner betyr mer i pengepungen for alle, mest til dem med inntekter over 300000. Barnefamilier, skoleelever og studenter, næringsdrivende og pensjonister vil alle kunne nikke til Høyres kraftige satsing på såkalte kjerneområder. Det er konsistent Høyre-politikk å gi 920 millioner kroner mer til veier, hvor individualistene ferdes, og heller kutte 100 millioner kroner i den kollektive jernbanen. Bilistene skal dessuten lokkes med lavere bensinavgift. Begersvingere, så vel som folk med kontinentale drikkevaner, vil hilse avgiftskutt på øl, vin og brennevin velkommen. Nikotinavhengige vil med Høyres opplegg slippe varslede prisøkninger på tobakksvarer. Studentene vil få lettere tilgang på studenthybler, lærerne vil få mer etterutdanning, boligeiere vil få lavere skatter. Sammenlagt frister sannsynligvis Høyre flere millioner enn det er innbyggere i dette landet med ett eller flere av sine forslag.
  • Men milde gaver har som oftest en motpost. Også den har umiskjennelig Høyre-stempel. Høyre vil innføre en egenandel i sykelønnsordningen som innebærer at man får halv lønn de første tre dagene av fraværet og deretter 90 prosent lønn. Det skal redusere de anslåtte utgiftene til sykelønn med 3,4 milliarder kroner. Særlig bedriftseiere vil sette pris på dette forslaget. Særlig lavtlønte kvinner vil lide. De topper statistikken over sykefravær. Senterpartiet og sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa kan aldri gå med på noe slikt, skal vi tro partiets tidligere linje i spørsmålet.
  • Forslaget om å kutte 1,6 milliarder kroner i utviklingshjelpen er tilsvarende en finurlig måte å si farvel til samarbeid med KrF på. U-hjelpen er hjertesak for Bondevik og bistandsminister Hilde Frafjord Johnson. Hun gråt i fjor da den økonomiske krisa tvang regjeringen til et ostehøvelkutt. Hun har ingen nye tårer å by på.
  • Et kutt på 1,4 milliarder kroner i landbrukssektoren kunne nok Høyre fått Ap med på, men ikke Senterpartiet. Også dette en provokasjon, hvis formålet var budsjettforhandlinger. Men det er det neppe snakk om denne gangen. Høyre-leder Jan Petersen tar for gitt at de innledede forhandlingene mellom Ap og regjeringspartiene ender med en løsning. Hvis forhandlingene mot formodning skulle strande, ville det være høyst forunderlig og bare kunne forklares ved at «noen ikke har gjort jobben sin».
  • Petersen gjentok i går sin formulering om at regjeringen har rammet barnefamiliene «med laserstyrt presisjon» ved å fjerne forsørgerfradraget. Petersens budsjettforslag viser at Høyre langt overgår regjeringen i presisjon, både når det gjelder hvem partiet vil vinne og hvem det vil ramme.