Ingen nåde

Menneskerettighetene gjelder ikke alle. Det har Kommunaldepartementet bestemt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VET DU AT

det i Norge finnes en håndfull mennesker som ikke har lov til å arbeide - og om de arbeider, som noen gjør, får de ikke motta lønn. De får ikke gifte seg, de har ikke rett til trygdeytelser eller bolig. Får de mot formodning barn, har de ingen rett til samvær. Og alt dette skal gjelde til evig tid, hvis kommunalministeren får det som hun vil. Hva de har gjort? De har kommet hit som asylsøkere, og er såkalt ureturnerbare. «Å ja,» tenker du sikkert, «slasker er de, lykkejegere og løgnere som vil snylte på norsk velferd og gjestfrihet.»

Ifølge en rapport fra Utlendingsdirektoratet fra juni i fjor dreier det seg om 68 personer fra 13 land som kom før 2000. 13 av disse kom før 1998, én kom i 1993, én i 1994. Årsakene til at de ikke er returnert til hjemlandet, kan være så mange. Noen klarer ikke å oppdrive de riktige papirene, for hjemlandet har ingen sentral statsmakt som ordner slikt. Andre hevder å ha en identitet norske myndigheter tviler på, noen kan ikke returneres av praktiske årsaker - og noen har ganske sikkert i utgangspunktet både løyet og lurt for å komme hit. Men ikke desto mindre omfattes alle av menneskerettighetene. Derfor er Norges behandling av ureturnerbare asylsøkere nylig blitt kritisert av Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI), som ber om at vi sikrer disse menneskene trygghet.

EN MORDER

får sin straff og blir tilgitt. Et uoppklart mord foreldes etter et visst antall år. De det her er snakk om, er skyldige i en større forbrytelse - annerledes kan vi ikke tolke det faktum at deres status aldri skal endres. «Vi kommer ikke til å følge rådene fra ECRI,» sier Erna Solberg til Aftenposten i går. For de skal ut. Men når det ikke går? Spiller ingen rolle, bort med virkeligheten, bort med menneskeligheten. For bakom synger Hagen. Institutt for menneskerettigheter har engasjert seg i saken. Senter mot etnisk diskriminering har engasjert seg. Sivilombudsmannen har påpekt at jo lengre tid det går, desto mer øker faren for krenkelse av menneskerettighetene. Også UDI er bekymret. De anbefaler i sin rapport regler og rutiner for at de ureturnerbare får opphold når det er gått mellom fem og ti år. Lars Sponheim sa til Dagens Næringsliv i sommer at han syntes fire år var lenge nok å leve i uvisshet. Likeledes er man bekymret i Kristelig Folkeparti - men i denne saken sitter åpenbart bare Høyre i regjeringen. Erna Solberg bestemmer.

HENNES SVAR

til politikere, UDI og menneskerettighetseksperter var simpelthen å fastslå at dette ikke strider mot menneskerettighetene - og å bestemme at alle asylsøkere som er nektet opphold, men som har kunnet bo og spise i asylmottakene, skal ut 1. januar 2004. De driver nå gatelangs. Den som tror at det vil komme horder av asylsøkere hit for å leve i årevis uten botilbud, uten mulighet for jobb, uten nettverk, dersom departementet endrer praksis, har ikke bakkekontakt. Til sammenlikning har Danmark en regel om at opphold gis etter 18 måneder hvis asylsøkeren samarbeider med myndighetene. I Sverige bortfaller avslaget etter fire år om utkastelse ikke har vært mulig.

DEN EUROPEISKE

menneskerettighetskonvensjon er en del av det norske lovverket. Det er berettiget grunn til å vurdere om ikke et liv i ingenmannsland, uten mulighet til selv å endre sin situasjon, uten at noen tar hensyn til hva man gjør - noen av dem det er tale om, har tatt utdannelse og fått flere jobbtilbud - , uten noen nådefrist, krenker konvensjonens artikkel 3, som setter forbud mot umenneskelig behandling. Eller hva med artikkel 12, som gir alle rett til ekteskap - hvis man altså ikke sitter fast som ureturnerbar asylsøker i Norge?

Mest forstemmende er det at myndighetene ikke forstår hva det vil si å ta hensyn til menneskerettigheter: Den enkeltes ve og vel skal vurderes opp mot hensynet til stat, institusjoner og hva det måtte være. Menneskerettighetene skal åpne øynene for individets situasjon, gi mennesket en rett som menneske. Men nei. I Norge lar vi aldri nåde gå for rett. Den som kan mistenkes for å ha lurt oss, skal straffes med evig pine. Hevn, frykt, gjerrighet og retthaverskhet - det må være de norske verdiene vi vil at utlendingene skal lære. Hvorfor skulle ellers de andre politikerne være så redde for å miste stemmer, hvis de står opp mot Fremskrittspartiet?