- Ingen norske Stasi-spioner

BERLIN (Dagbladet): - Norge var blant de vesteuropeiske landene som hadde lavest prioritet for Stasis agentvirksomhet. Norge var KGBs territorium. Mine undersøkelser viser at vi ikke hadde nordmenn som spioner for Stasi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette sier Dieter Wähnert (53) til Dagbladet. I 1980-åra var Wähnert personlig sekretær for sjefen for Stasis utenlandsspionasje, generaloberst Werner Grossmann, som etterfulgte Stasi-legenden Markus Wolf.

Wähnerts uttalelser blir bekreftet av mannen som i 1980-årene ledet den Stasi-avdelingen (HVA-III) som arbeidet med spionasje gjennom det østtyske diplomatiske systemet.

- Norge ubetydelig

- Et eksempel på hvor lavt Norge ble prioritert, var at vi ikke hadde et såkalt legalt residentur i Oslo, i motsetning til hva vi hadde i København og Stockholm, sier den tidligere Skandinavia-sjefen i HVA-III-avdelingen.

- For meg var oppgaven med å følge med i Norge toppen en halvdagsjobb, sier ekssjefen, som i dag ikke vil stå fram under annet enn fornavnet Manfred.

- La meg beskrive jobben min slik: Jeg tok imot det jeg fikk om Norge. En del opplysninger kom gjennom vår resident i Stockholm, andre gjennom våre diplomater i Norge som klippet aviser, samlet stortingsdokumenter og på annen måte fulgte med i den offentlige debatt og politiske utspill, fortsetter Manfred.

Etter det Dag-bladet får opplyst, hadde Stasi ingen fulltidsoffiserer som var plas-sert i Norge med oppgave å føre norske spioner.

Oslo-spioner

Dette betyr ikke at ansatte ved DDR-ambassaden i Oslo ikke arbeidet for Stasi. For eksempel var Werner Krause, DDRs ambassadør i Oslo 1977- 83, en såkalt uoffisiell Stasi-agent under dekknavnet «Sydow». Ambassadens sambandsmann var også til enhver tid tilknyttet Stasi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Blant de 1000 såkalte målobjektene Stasi fulgte kontinuerlig midt på 1980-tallet, som jeg har undersøkt, fantes ikke et eneste i Norge, sier Wähnert.

Slike målobjekter kunne være både institusjoner og viktige enkeltpersoner, som ledende politikere.

Wähnert sier dette ikke betyr at Norge, spesielt Nord-Norge, var uten interesse. Tvert imot.

- KGB vervet

- Østtyske fiskefartøyer og andre skip var knyttet sammen i et nettverk med fartøyer fra andre kommunistiske land for å registrere alt de kunne komme over av militære installasjoner langs norskekysten, sier Wähnert.

- Spionverving av nordmenn var overlatt KGB, som hadde helt andre forutsetninger og interesser for Norge som et mektig naboland. KGB slapp oss heller ikke til, sier han.

- Det forelå dessuten direktiver fra parti- og statssjef Erich Honecker om å være forsiktige og ikke bruke ambassadene som spionasjesentraler i små land som Norge. For diplomatene var den viktigste oppgaven å vinne anerkjennelse av DDR som egen stat.

- Å verve norske kommunister som Stasi-agenter var tabu. Dessuten satt de aldri i posisjoner der de hadde noe å by på av militære eller politiske opplysninger som var interessante for oss.

Dieter Wähnert sier at hvis nordmenn ble vervet som spioner for Stasi, skjedde det gjennom avdeling HVA-XII, som hadde den såkalt illegale spionasjen i NATO- og EU-landene som arbeidsfelt.

- Heller ikke for denne avdelingen var Norge høyt prioritert. Vi visste alt om norsk forsvarspolitikk gjennom våre toppagenter i NATO-hovedkvarteret, sier Wähnert.