Ingen ny utenrikspolitikk

USA-ekspert Geir Lundestad sier at lite skiller i sak mellom Kerry og Bush.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA med John Kerry som president vil ikke framstå som noen angrende synder. Han vil ikke plutselig undertegne alle de internasjonale avtaler som Bush-administrasjonen har avvist, mener USA-ekspert Geir Lundestad.

- En forskjell i stil og retorikk mellom de to, ja vel, men lite i sak, sier Lundestad, til daglig direktør for Nobelinstituttet.

Han følger interessert med på demokratenes landsmøte i Boston og har allerede lenge studert nøye hvordan Kerry ordlegger seg om internasjonale spørsmål, særlig der hvor USA og Europa skiller lag.

Han tror mange europeere har overdrevne forventninger om hva et skifte i Det hvite hus vil føre til av endringer i konkret politikk.

- Kerry vil nok legge mer vekt på det multinasjonale arbeidet som foregår i FN og i allierte organer som NATO. Men i den politiske hverdagen kan realitetene bli noe annet. Kerry har jo ikke gitt signal om at han vil revurdere USAs holdning til avtaler som Kyoto-protokollen og Den internasjonale straffedomstolen, sier Lundestad.

Men politisk stil, ordvalg og retorikk er også viktig i politikken og får etter hvert en egentyngde gjennom den brede og kontinuerlige mediedekningen av presidenten. Europeiske land generelt liker bedre amerikanske ledere av John F. Kennedys type, enn den mer brautende stilen til presidenter som Ronald Reagan og George W. Bush.

Kerry-rådgiver Richard Holbrooke, tidligere Balkan-mekler og amerikansk viseutenriksminister, sier at Kerry aldri ville finne på å bruke formuleringer som «enten er du med oss eller mot oss». Slike overforenklinger brukte Bush mange av etter angrepene 11. september 2001. De gjorde seg godt i USA og var det amerikanerne ønsker å høre, men falt som oftest på steingrunn i Europa.

- Europeerne vil helst ha en president som ligner mer på Bill Clinton. Men hvor realistisk er det? Kerry må bevege seg mot sentrum for å ha en mulighet til å slå Bush, og der ligger det holdninger og standpunkter som mange europeiske land ikke har særlig sans for, sier Lundestad.

Han minner dessuten om at Clinton heller ikke var så opptatt av multinasjonale løsninger som mange synes å rose ham for i etterkant.

Lundestad påpeker at Kerry på nær sagt alle viktige utenrikspolitiske områder ikke representerer noe alternativ til Bush.

- Når det gjelder Irak, har ikke Kerry noen annen oppskrift enn den Bush følger. Det blir ingen plutselig uttrekking av amerikanske styrker dersom Kerry skulle vinne presidentvalget. Og når det gjelder Midtøsten, frykter Kerry at Bush skal sanke jødiske stemmer, og han blir derfor minst like Israel-vennlig som den sittende administrasjonen, sier nobeldirektøren.

Han understreker at det er mange faser på veien fram mot Det hvite hus, og at den formelle nominasjonen er én av dem. Kerry som president behøver ikke nødvendigvis å opptre akkurat slik han gjorde under valgkampen.

Men det som ligger i bunn, og som synes urokkelig etter 11.september, er at amerikanske utenrikspolitikk og det som framstår som vitalt for USA, ikke vil bli bestemt av Frankrike, Russland eller Kina, ei heller nærmere allierte. Og forkjøpsangrep er slett ikke avskrevet.

Men Kerry sier at USA skal bli sterkere hjemme, og mer respektert i verden. USA skal bli sett opp til, ikke bare være fryktet for sin voldsomme militære styrke. Det er slike formuleringer Europa lengter etter å høre og som kan danne grunnlag for et fornyet tillitsforhold.

(NTB)

<B>FORSKER PÅ USA: Her er Geir Lundestad sammen med eks-president og fredsprisvinner Jimmy Carter i 2002.