EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB) ble i juli 2015 enige om en treårig redningspakke på drøyt 780 milliarder kroner til Hellas.
Løfter ut over dette vil ikke bli gitt, understreket Dijsselbloem og Schäuble mandag. Særlig vanskelig er spørsmålet om mer gjeldslette, som mange økonomer mener er et nødvendig tiltak for å få den greske økonomien på beina igjen.
– Nå er det 2016. Det er umulig å være presis på størrelsen på eventuelle gjeldslettetiltak i andre halvdel av 2018, sa Dijsselbloem.
– Det vil være helt tøvete å framskynde nye gjeldslettetiltak, la Schäuble til.
Uttalelsene faller neppe i god jord, verken i Aten eller hos IMF-sjef Christine Lagarde, som håpet at landene i eurosonen ville komme med mer langsiktige løfter om gjeldslette til Hellas.
IMF vil på sin side ikke bidra med mer til den skakkjørte greske økonomien før det foreligger en konkret plan fra eurolandene om å ettergi mer av landets massive gjeld.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
