KLIMA: Handel med utslippskvoter har ikke redusert verdens klimagassutslipp. Det er derfor lett å være enig med Dagbladets Astrid Dypvik som 24. mars påpeker en rekke svakheter i Stoltenbergs modell for kutt i klimaforurensningen. Vi håper likevel regjeringen unnlater å gi henne rett på ett punkt: At Norge på København-toppmøtet i desember vil arbeide for «mer av det som ikke virker». Når verdens ledere samles for å meisle ut et nytt internasjonalt klimaregelverk i København i desember, vil reform av kvotehandelssystemet CDM stå på dagsorden. I dag åpner systemet for at rike land kjøper seg retter til å øke sine utslipp gjennom å investere i prosjekter i land uten et tak på sine utslipp.

Tiltakene det investeres i vil i de fleste tilfelle ikke redusere dagens utslipp, men veksten i utslippene. I noen tilfelle vil de ikke det en gang, fordi man investerer i prosjekter som uansett ville blitt gjennomført. Norge må arbeide for en radikal omlegging av dette systemet. Klimaet trenger utslippsreduksjoner både i Nord og Sør, ikke dagens «enten-eller». Derfor må det etableres mekanismer som gjør at land som Norge i framtiden finansierer nødvendige utslippsreduksjoner i fattige land som et tillegg til egne utslippsforpliktelser. Norges satsing på bevaring av regnskog er et godt eksempel på dette: Regjeringens løfte om å bruke inntil tre milliarder kroner i året på å redusere avskoging i utviklingsland kommer i tillegg til, ikke i stedet for egne kutt. I København vil enkelte land arbeide for at også slike tiltak i framtiden skal bli gjenstand for kvotehandel. Dersom rike land får mulighet til å øke sine utslipp gjennom å betale for bevaring av regnskog, vil et land som Norge kunne øke sine utslipp inn i evigheten. Det har ikke klimaet råd til.