Ingen omvei inn i EU

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Så er debatten om spillereglene i EU-saken blusset opp igjen. Nok en gang gjelder det spørsmålet om det skal holdes en landsomfattende meningsmåling i form av en første folkeavstemning der temaet er om Norge skal søke medlemskap eller ikke. Hvis flertallet mener nei, blir det lenge til spørsmålet kan tas opp igjen i det hele tatt. Blir det et flertall for ja, skal den da sittende regjeringen, eventuelt med nei-partier i enkelte statsrådskontorer, forhandle fram et forhandlingsresultat som så skal legges ut til en rådgivende folkeavstemning nummer to. Dette er den avstemningen som kan sammenliknes med de to foregående i 1972 og 1994.

Hovedproblemet med forslaget om to avstemninger er at det svekker legitimiteten til EU-prosessen som jo har pågått siden Venstre-leder Bent Røiseland foreslo å bruke folkeavstemning i saken i et intervju her i avisa i 1961. Dermed fanget bordet, og ingen våget å gå imot. Hensikten med forslagene om å endre framgangsmåten ved en tredje og fjerde folkeavstemning er å lette samarbeidsproblemene i begge de to aktuelle regjeringsalternativene ved neste stortingsvalg. Det holder etter vår mening ikke som begrunnelse. Respekten for de to tidligere avgjørelsene og legitimiteten til resultatet ved neste avstemning, burde tilsi at den følger samme mønster som de to den eventuelt skal bekrefte eller oppheve.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer