Ingen omvei inn i EU

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Så er debatten om spillereglene i EU-saken blusset opp igjen. Nok en gang gjelder det spørsmålet om det skal holdes en landsomfattende meningsmåling i form av en første folkeavstemning der temaet er om Norge skal søke medlemskap eller ikke. Hvis flertallet mener nei, blir det lenge til spørsmålet kan tas opp igjen i det hele tatt. Blir det et flertall for ja, skal den da sittende regjeringen, eventuelt med nei-partier i enkelte statsrådskontorer, forhandle fram et forhandlingsresultat som så skal legges ut til en rådgivende folkeavstemning nummer to. Dette er den avstemningen som kan sammenliknes med de to foregående i 1972 og 1994.

Hovedproblemet med forslaget om to avstemninger er at det svekker legitimiteten til EU-prosessen som jo har pågått siden Venstre-leder Bent Røiseland foreslo å bruke folkeavstemning i saken i et intervju her i avisa i 1961. Dermed fanget bordet, og ingen våget å gå imot. Hensikten med forslagene om å endre framgangsmåten ved en tredje og fjerde folkeavstemning er å lette samarbeidsproblemene i begge de to aktuelle regjeringsalternativene ved neste stortingsvalg. Det holder etter vår mening ikke som begrunnelse. Respekten for de to tidligere avgjørelsene og legitimiteten til resultatet ved neste avstemning, burde tilsi at den følger samme mønster som de to den eventuelt skal bekrefte eller oppheve.

Vi frykter at en endring i framgangsmåte fort kan bli en vikarierende hovedsak i debatten med anklager om juks og manipulering som virker avsporende. En god illustrasjon på hvor tullete den debatten kan bli, er reaksjonene fra KrF-leder Dagfinn Høybråten og Venstre-leder Lars Sponheim på Åslaug Hagas påstand om at de ønsker to avstemninger fordi de vil beholde sine statsrådsposter. For Høybråten var dette det verste han noensinne hadde hørt, noe som verken er troverdig eller særlig sannsynlig.

Arbeiderpartiets EU-utvalg ser ut til å falle ned på at prosedyren skal være som ved de to første avstemningene. Dette bør også bli partiets standpunkt, og da bør det bli slik. Etter to avstemninger bør det ikke finnes noen omvei inn i EU.